Velkommen!

Refleksjon over året!

2007-05-03T02:36:00.001-07:00

Noe av det første vi snakket om i faget Pedagogikk var det å kunne arbeidet sammen i grupper. Vi lagde tidlig praksisgrupper, jeg kom i lag med Harald og Rune Vidar. Disse guttene kjente jeg ikke noe til fra før, derfor var jeg spent på hvordan vi skulle fungere sammen i gruppe. Nå sitter jeg tilbake med en god følelse, jeg var heldig som har fått mulighet til å jobbe sammen med disse to. De har gode kvaliteter som trengs for at et samarbeid skal fungere. Haralds arbeidsmoral og Rune Vidar sin stå på vilje har ført til at vi har oppnådd mye! Etter dette året har vi mange gode minner i lag, det som står sterkest for meg er da vi laget film på biblioteket i Haugesund. Jeg tror vi hadde det like morsomt alle tre, mye latter ble det i alle fall. Jeg har lært mye om samarbeid i år. Dette er en viktig egenskap som lærer, da de fleste som kommer ut i arbeidslivet vil oppleve å arbeide med kollegaer i ”team work”. Når man er medlem i en gruppe eller et team, er det to ting som må til for å lykkes. Man må ha et felles arbeidsmål, som skal oppnås, og hvert enkelt gruppemedlem skal ha utbytte av læringsprosessen. Etter at vi hadde laget gruppene, skulle vi sette opp egne kjøreregler for praksisgruppen. Her handlet det å få frem hvilke forventninger vi hadde i forhold til gruppa. Rune Vidar ble valgt til gruppeleder, dette fordi han hadde litt mer erfaring enn oss andre. Det var en god start på et godt samarbeid.

I slutten av august innførte Birgit oss med blogg og arbeidsbok. Jeg lærte meg hvordan jeg kunne koble med opp til ”WebDAV” fra maskiner utenfor HSH sitt lokale nettverk. Dette gjorde det enklere for meg, med tanke på å arbeide med dette hjemme. Jeg begynte tidlig å interessere meg for arbeidsboka mi. Programmet Front Page var helt nytt for meg, men siden jeg alltid har vært interessert i teknologi og IKT fant jeg dette som en utfordring. Jeg har hørt fra en del medstudenter at de mener vi bruker for mye tid på dette med IKT, jeg for min del kunne gjerne ha ønsket meg mer. I løpet av året har jeg lært mye, blant annet å redigere film. Jeg kjøpte meg et program som heter Pinnacle Studio Pluss 10, et redigeringsprogram. Da jeg skulle prøve dette på dataen min, viste det seg at maskinen min hadde for liten hardisk til å drive programmet. Jeg valgte da å kjøpe meg ny maskin, noe som jeg ikke angrer på i ettertid. På skolen ble vi innført i redigeringsprogrammet Windows Movie Maker, et veldig enkelt og oversiktlig program. Studio Pluss 10 hadde en del flere valg og bedre kvalitet, derfor valgte jeg å redigere filmene mine der.

Til jul fikk jeg meg speilreflekskamera, og ble selvsagt hektet på å redigere bilder. Tor Espen tipset med om et gratisprogram som heter Gimp. På skolen fikk vi kort innføring i Photoshop. Vi lagde her vår egen plakat, dette var kjempe gøy. Etter ei stund måtte jeg selvsagt skaffe meg Photoshop på dataen min. Etter mye utprøving og med litt hjelp fra Tor Espen, lagde jeg årets julekort selv. Jeg må innrømme at jeg var litt stolt. Vi fikk også prøve å lage vår egne animasjoner, dette var veldig greit å jobbe med på skolen. Det ble liten tid til dette, derfor ble den første animasjonen min ikke akkurat den beste. Jeg bestemte meg derfor for å lage en ny en, nå ligger de begge i arbeidsboka mi. I tillegg til dette ble vi delt i helt nye grupper, dette for å lage to digitale bokpresentasjoner. Jeg var på gruppe med Lone, Knut og Kristin. Vi bestemte oss får to bøker, Livet i Middelalderen og Ulvestova. Begge presentasjonene ligger nå i arbeidsboka, og gruppa vår var fornøyde med det resultatet vi kom frem til.

Faget Pedagogikk var helt nytt for meg. Pedagogikk er ”Læren om oppdragelse og opplæring”. Gjennom faget i år har jeg blitt bedre kjent med dagens skole og lærerrollen. Jeg har også blitt bedre kjent med meg selv, med tanke på samarbeid og faglige diskusjoner med andre. Vi har vært gjennom mange sentrale temaer i år, blant annet Undervisningsplanlegging, læringsteori, motivasjon, barn og nye medier, yrkesetikk og lærerens mandat og oppgaver. Ut fra observasjonspraksis skulle vi observere barn med tanke på, hva de hadde på seg, hva de fortalte, hva de var opptatt av, hva de snakket om og hva de likte osv. Vi skulle også observere skolen med tanke på undervisning, klasserom og utemiljø. Utbytte av observasjonspraksis var stor, jeg ble nå kjent med hva som skjedde på Sagvåg Skole, og hva elevene på 6. trinn var opptatt av. Jeg fikk også mange inntrykk av hva som var akseptert oppførsel på skolen, noe som gjorde det lettere for meg å forstå enkelte situasjoner. Det var spennende å bli kjent med elevene i trinnet jeg skulle ha praksis i. Det var en gjeng elever som det var lett å bli glad i. De tok godt i mot oss, og vi følte oss velkomne fra første stund.

Jeg merket fort at det er visse kvaliteter jeg bør ha som lærer og underviser. Jeg vil her vise til Inge Eidsvåg sine ti bud for lærere. Disse forteller mye om hva som forventes av en lærer, og jeg må si meg enig i samtlige bud. En lærer har mange oppgaver og har et stort ansvar. Planlegging og tilrettelegging er veldig sentralt dersom en lærer skal lykkes. Da jeg startet i praksis var jeg mest spent på hvordan det var å undervise, men fant fort ut at det var mange flere sider av det å være lærer. Det som skal stå i fokus er elevene. For all opplæring i skolen uansett fag eller nivå skal de fem grunnleggende kompetansene være sentrale, nemlig lese, skrive, regne, utrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Jeg som lærer skal være et godt forbilde for elevene mine, det er også viktig å kunne vise evne til kontakt og nærhet. I mine øyne er det viktig å kunne se den enkelte elev, og de gode kvalitetene han eller hun har. Det er viktig at elevene får en bekreftelse på at de er viktige for fellesskapet i klassen.

I år har vi også lært mye om læringsteorier og stiler. Oppgaven om læringsteori i tilknytning til praksisfortellinger var litt av en utfordring. Jeg har lært om Behaviorisme, Kognitivisme, og Sosiokulturelt perspektiv. I tillegg har jeg lært om mange forskjellige teoretikere blant annet Vygotsky, Piaget, Pavlov og Skinner. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at de fleste teorier har sine gode sider. Som lærer bør jeg forholdet meg til det beste av hver av dem. En teori fungerer ikke like godt alene, som i samhold med flere andre teorier. Det er derfor vanskelig å ta et standpunkt i en teori alene, men det er ingen hemmelighet at jeg mener Vygotsky sitt syn om samarbeid er interessant. Jeg startet det første muntlige foredraget mitt med å si den proksimalske utviklingssonen, det er ikke tvil om at jeg nå vet at den heter den proksimale utviklingssonen. Etter tilbakemelding av oppgaven om læringsteori var jeg litt skuffet, men jeg merket at oppgaven min ble mye bedre etter jeg fikk en del tips av Birgit. Det er en del ord og uttrykk som er vanskelig å forstå seg på. Assimilasjon og Akkommodasjon måtte jeg lese gjennom flere ganger, og jeg er enda ikke sikker på om jeg forstår det helt. I oppgaven har jeg uansett prøvd å skrive det på nytt, så får jeg håpe at jeg har forstått det riktig denne gangen. Jeg har lært meg de fire hovedretningene innen læringsstiler, de er visuell, auditiv, kinestetisk og taktil.

Det å være i praksis var nytt for meg. Jeg var veldig heldig både med klassen jeg kom i, og kontaktlæreren min. Gruppen vår fikk fort et fint samarbeid med Anne-Elisabeth som har vært til stor nytte når vi har hatt behov for hjelp. Jeg forstod tidlig at jeg som lærer ikke kom langt ved å ikke våge å være lærer. Etter hvert som jeg hadde undervist litt, ble jeg mer og mer trygg på meg selv. Anne-Elisabeth var flink til å fortelle oss at det ikke var farlig dersom vi gjorde noe feil her og der. Hvordan skulle vi ellers utvikle oss? Gruppen min fikk gode tilbakemeldinger, spesielt med tanke på hvordan vi fordelte oppgavene mellom oss. Det er ikke tvil om at jeg kommer til å savne elevene jeg hadde i praksis. Gruppen vår ble svært glad da vi fikk høre at vi skulle komme tilbake neste år også! På Sagvåg Skole føler vi oss svært velkommen, noe som har vært viktig for hver og en av oss.

Jeg ser tilbake med positive øyner på året som har vært, spesielt med tanke på Pedagogikken. Når det gjelder arbeidsboka har det bare vært utrolig morsomt å jobbe med, en kjempe flott måte å samle alt materiale og ha god oversikt på. Det er ikke tvil om at jeg kunne gjort mer her i bloggen min, så ærlig må jeg være med meg selv. Jeg er veldig fornøyd med innsatsen i arbeidsboka mi. Det som har vært vanskelig for meg med tanke på å blogge er blant annet å gi kommentarer til medstudenter. Jeg sitter igjen med en følelse at det kan virke litt falskt til tider, dette fordi vi er ”pålagt” til å gi kommentarer til studentene rundt oss. Da synes jeg det er lettere å gi en kommentar til studentene mine når jeg møter dem, dette fordi jeg da kan vise at jeg virkelig mener det jeg sier. Det er ikke tvil om at det har vært et travelt år. Som 2. divisjons fotballspiller, mor og student, har dagene gått i ett! Jeg kjenner at jeg er ganske sliten av all kjøringen til Stord, og gleder meg til sommerferien som venter. I dette året i Pedagogikk har jeg lært utrolig mye av både Birgit og Toril. Jeg vil takke for et flott år, både til lærerne og studentene. Jeg avslutter med å fortelle hvor mye praksisgruppen har betydd for meg. Harald og Rune Vidar, jeg hadde nok ikke overlevd uten dere!

Arbeidsboka

2007-05-02T14:33:00.000-07:00

Ja nå har jeg gjort mange nye ting i arbeidsboka. Begynner snart å bli fornøyd med siden min. Har lært mye av å arbeide med siden, men det komme jeg til å skrive mer om i refleksjonen over studieåret. Men på siden min har jeg lagt ut egne sider på mangen av oppgavene, slik at du slipper å åpne dem i word dokument. Jeg har lagt ut en del flere bilder. Jeg har også laget en ny og bedre animasjon, det var på tide :)

Det er også mye nytt i innholdet til oppgavene. Det er mange flere ideer og tanker jeg har fått, etter et år på lærerstudie. Derfor var det en del ting jeg ville legge ved.

Dessuten har jeg lagt ut to bokpresentasjoner og to filmer. En jeg lagde sammen med praksisgruppa mi, og en som er laget av elevene på Sagvåg skole.

Det er gøy å jobbe med arbeidsbok, i allefall det digitale :)

Vurdering og veiledning

2007-05-02T14:30:00.000-07:00

I pedagogikken hadde vi ei økt om vurdering og veiledning. I skolesammenheng er dette svært sentralt, både på barne- og ungdomsskolen. Dette var en av grunnene til at jeg synes denne undervisningsøkta var svært interessant. Den vurdering de fleste har hørt om er karakterer. På ungdomsskolen begynner elevene å bli vurdert, ved å gi karakter mellom 1-6. Det er nok ulike meninger når det gjelder dette tema, mange mener at dette er for sent andre mener det er for tidlig. Vurderingen er uansett ulik, etter hvilket klassetrinn eleven befinner seg i. Fram til 8. trinn blir eleven vurdert, men da uten karakter. Vurdering nå går mot hva eleven kan, i tilknytning til gitte mål. Elevenes gode prestasjoner skal stå i fokus. Med dette mener jeg at det er viktig som lærer å begrunne hvorfor prestasjonen er som den er.

På barneskole blir altså elevene vurdert uten karakter, mens på ungdomskolen blir de vurdert med karakter. En annen vurderingsform er diagnostisk vurdering. Det vil si at lærer benytter seg av ulike metoder for blant annet å bli kjent med nivået i en ny klasse eller til å kartlegge en ny elev. Det kan gjerne være små prøver for å finne hvilket nivå den enkelte elev ligger på. Disse prøvene kan være til hjelp for å se hvilke faglig kompetanse eleven sitter med, og eventuelt hvilket sprik det er i klassen. Til tider behøver elevene fortløpende informasjon om hva som er bra og dårlig. Dette kalles formativ vurdering, og er helt nødvendig for både motivasjon og utvikling. Summativ vurdering er en sluttvurdering som for eksempel en eksamen. Prosess- og produktvurdering som for eksempel en mappevurdering, blir mer og mer vanlig.

Det er forskjellige element som blir vurdert. Det ene kalles skolevurdering, her vurderes den enkelte skole. Dette gjøres ved samtale med rektor, elever og personal. Det er også vanlig at mennesker utenfor institusjonen, kommer inn i undervisningen og vurderer den. Dette mener jeg er viktig, det er alltid ting som kan forbedres. Det andre som blir vurdert har jeg snakket om tidligere, nemlig det enkelte individ, eleven som står i fokus. Vi pratet i timen om at trivsel står sterkt i norsk skole. Mine tanker om dette er mange, det er klart at trivsel er helt sentralt for elevene. Det er viktig i mine øyner at fokus på trivsel, ikke går ut over det faglige. Dette er en vanskelig balansegang.

Som lærer er det en viktig egenskap å kunne vurdere seg selv. Læreren bør etter min mening variere undervisningen. Hvor mye skal vi kreve av oss selv som lærere? Jeg mener det er verdt å stoppe opp å reflektere over dette. Det er ikke tvil om at det er viktig å kunne variere og utvikle undervisningsmetoder. Det er også viktig at du ikke varierer i for stor grad, slik at læring blir skjøvet i bakgrunnen. Det faglige fokuset er sterkere i den nye læreplanen.

Det sentrale med å være lærer er også å kunne veilede elevene. På denne måten kan du fortelle elevene hva de må jobbe mot, og hvordan de kan forbedre seg. I mine øyner er det konkrete tilbakemeldinger som skal til. Pek på ulike ting elevene kan jobbe med, og selvsagt også gi positive tilbakemeldinger på det han eller hun mestrer. Som lærer når du mye lenger, mener jeg, ved å fokusere på hva elevene kan og er god til.

Det er forskjellige vurderingskriterier ved tilbakemelding. Vi har de formelle kriteriene som kompetansemål. Vi har også individrettet, som går på arbeidsvaner, motivasjon, samarbeid, motivasjon og organiseringsevne. Når det gjelder karakterer er det viktig at vi ikke gir en pedagogisk karakter, men karakter på det gitte nivået eleven ligger på. Vi diskuterte i timen med dette å gi den rette karakteren. Jeg ser for meg at det er mange vanskelige avgjørelser som må til ved å være lærer, med du blir nok trygg på deg selv når du skaffer deg litt erfaring. Vurderingen skal være med på å fremme motivasjon, læring og utvikling hos den enkelte elev, noe som er et av formålene med vurdering. Det er som lærer viktig å huske på dette! En vurdering skal i mine øyne hjelpe eleven på vei, og fortelle han eller henne hvordan hun skal jobbe seg oppover på best mulig måte.

Refleksjon over praksis

2007-04-17T11:56:00.000-07:00

Personlige mål i denne praksisperioden:
• Alltid komme presis og holde avtaler.
• Være godt forberedt til all undervisning.
• Kjenne til det faglige nivået på den enkelte elev, i forskjellige fag. Legge undervisningen med tanke på det.
• Bli flink til å selv kunne vurdere hva som fungerte godt og hva som kunne bli gjort på andre måter?
• Samarbeide med elevene, studentene og lærerne på skolen.
• Sette meg i forskjellige utfordringer som ikke alltid løses seg av seg selv.
- Være med på å lage individuelle lekseplan og rette lekser i ettertid.
• Være positiv rollemodell.
• Være motiverende og aktiv.

I denne praksisperioden har jeg fått mange utfordringer. Nå var det vi selv som skulle ha all undervisning. Dette var bare en liten del av jobben som skulle gjøres, vi måtte også lage lekseplan, sette opp timeplan og være vakt i friminuttene! Når vi legger opp ei undervisningsøkt er det mye vi må ta hensyn til, nivået, tid og mengde. I denne perioden føler jeg at de fleste timene har vært vellykket, men det er alltid ting som kan forbedres! Å beregne tiden er noe jeg har erfart som vanskelig.

Undervisning må planlegges og analyseres underveis og i etterkant. Etter undervisning har vi hatt veiledning med Anne-Elisabeth. Hun har vært utrolig flink med å gi oss de nødvendige rådene og pekt på hva som kunne gjort annerledes. En evaluering, hvor man tolker og reflekterer over det som har skjedd i klasserommet eller skolen er nødvendig til en hver tid. I løpet av disse ukene er jeg selv blitt bedre på å se hva som kunne bli gjort annerledes, og det er en viktig egenskap. Jeg har også lært at det kan være nødvendig å gjøre spontane endringer, en skal ikke følge planen dersom du ser at undervisningen kan bli bedre dersom vi endrer noe.

Når det gjelder selve undervisningen, føler jeg meg nå mye tryggere på meg selv! Før hver undervisningstime har vi laget diamanter hvor vi planlegger økten. Der setter vi opp mål, og skriver hva elevene kan fra før. Målene vi setter blir styrende for videre planlegging og undervisning. I praksisgruppen vår har vi hele tiden hatt fokus på mål. Etter timene har vi derfor vurdert om elevene har lært det som var forventet av de målene vi satt på forhånd.
Undervisningen i matematikk har vært en utfordring. Dette fordi vi selv er vant med å lære om areal og omkrets på en helt annen måte enn slik elevene lærer det i dag.

Jeg har prøvd å nå målene mine best mulig, og føler at jeg har lykkes. Det med å være presis og holde avtaler er for meg en selvfølge. Noen ganger har vi glemt ut tiden, det må skjerpes! På grunn av at vi har hatt arbeidstid fra 08 til 15 hver dag, har vi brukt all tid på planlegging på skolen. Det har vært både fordeler og ulemper med dette. Det positive er at når du kommer hjem, trenger du ikke tenke noe på undervisningen. Praksisgruppen vår har til en hver tid samarbeidet om hvordan vi legger opp undervisningen. Vi har på denne måten alltid vært godt forberedt, og kjent til stoffet som eventuelt den andre studenten legger frem. På torsdag - og fredager har vi brukt en del tid på å rette de oppgavene elevene har fått utlevert på arbeidsplanen.

I denne perioden har jeg lært mye om hvorfor vi må gjøre forskjell på elevene. Vi må rette og kommentere etter hva vi forventer av den enkelte elev. Det var alltid viktig å se på det positive og fremme dette! Har elevene gjort en god jobb, fortjener de også å få høre det! I disse tre ukene i praksis har jeg samarbeidet med studentene rundt meg, øvingslærerne og elevene. Jeg har tatt stor nytte av gruppen min, som har gitt meg tilbakemeldinger om hva jeg må forbedre. Når det gjelder samspillet med kontaktlæreren min synes jeg det har vært et kjempe bra samarbeid! Hun har vært til stor hjelp dersom vi har vært usikre på ting, og ikke minst visst vi har manglet utstyr. Det har vært en positiv tone gjennom hele perioden, noe som har motivert meg til oppgavene.

I disse tre ukene har vi jobbet med eventyr og segn i norsk. Dette har vært kjempe spennende og interessant emne! Vi har lest en del, gått tur og elevene har også fått prøve å skrevet egne segn og eventyr. Jeg er positivt overrasket over hvor fascinert elevene var av fortellingene. En dag var vi på biblioteket, der bibliotekaren fortalte segn fra området rundt Stord. Jeg har aldri opplevd at noen har fortalt på en slik måte, det engasjementet skulle jeg gjerne hatt selv! I matematikken har vi jobbet med areal og omkrets. Elevene har fått utforsket og målet. I siste uken hadde elevene en prøve, resultatene var gjennomsnittlig bra. Dette tyder på at elevene har fått med seg mye av det vi har gjennomgått sammen med de. Det var for oss morsomt å få en tilbakemelding på dette! På fredagen i den andre uken hadde vi klassen alene. Dette fungerte kjempe fint, uten problemer.

I denne perioden har jeg fått meg en god oversikt over det faglige nivået til elevene i forskjellige fag. Dette har hjulpet meg i planlegging av timer og arbeidsplan. Vi har vært med på å lage arbeidsplan til elevene. Nå har jeg selv fått fletteprogrammet inn på pc en min, noe som jeg selv kommer til å benytte meg av når jeg begynner i yrket. Når vi lager lekseplan var det mye å ta stilling til. Vi må tenke på vanskelighetsgrad og mengde. Jeg har flere ganger i løpet av disse tre ukene sittet over lengre tid med elever som har slitt faglig, dette var spennende. Etter tre uker i praksis tenker jeg nå at jeg har lyst til å ta videre utdanning i spesial pedagogikk! Når jeg har fått vite bakgrunnen til mange av elevene, forstår jeg ofte hvorfor de oppfører seg som de gjør i enkelte situasjoner. Dette kan hjelpe meg i hvordan jeg skal takle dem! Når jeg ser tilbake på perioden er jeg fornøyd med min egen innsats, og er ikke i tvil om at dette yrke er noe for meg!

Læringsteori

2007-02-19T03:28:00.000-08:00

Me finner ein rekkje læringsteoriar som bidrar til å belysa læringsprosessar i klasserommet. Det er viktig å tenkje på at ein læringsteori ikkje gir heile sannleiken aleine, men set fokuset på ulike sider ved læring. Læringsteoriar er viktig for å gjera læraren meir bevisst på elevar sine tenkjemåtar, og ikkje minst korleis dei tilegnar seg kunnskap best mogleg.

Toril har i dag undervist oss i kva Behaviorismen og Kognitivismen seiar om læring. I denne timen lærte eg mykje, dette fordi Toril la timen opp til diskusjon og tankar rundt emne. Ho hadde verken Power Point eller anna fremvisning. I denne timen fungerte dette bra, klassen måtte sjølv vera me å skapa timen til noko lærerikt. Etter å ha jobba med læringsteoriar tidligare hadde eg ein del kunnskap frå før, ved å oppsummera og fletta saman kunnskapen hjalp det meg mykje i at eg sjølv fekk ein oversikt over kva som innebærar i desse teoriane.

Det sentrale i Behavorismen er observasjon. Med andre ord, å observera elevar sine atferd og handlingar. Behavorismen legg vekt på at alle elevar kan klare alt bare dei får rett stimuli og nok tid. I denne teorien blir der ikkje rom for kreativitet og indre prosess. Det er ytre motivasjon som står sentralt, og indre motivasjon uteblir. I behavorismen høyrar vi om straff og belønning. Dersom ein lærar skal følge dette må han eller ho kjenne elevane sine godt! I timen snakka vi om at det som kan vera belønning for nokon, kan fort vera straff for andre. Det er til dømes ikkje alle som likar å gå tur i naturen, og vil derfor oppleve dette som straff. Tanken bak belønningen er at det skal motivera elevane til å oppleve meisting. Under dette emne snakka vi om adferdsmodifikasjon, belønne positiv atferd, og slå ned på uønska adferd.

Toril kom inn på dette om korleis ein bør gi ros til elevane. Ein bør ikkje til dømes bare seia : ”Du er flink til å teikna.” Men, ein bør gå dypare inn i eleven sitt arbeid, ros det konkrete. Dette var noko som fekk meg til å tenka meg om, og det vil eg ta med meg vidare i praksis. Som lærar bør ein gi fortjent ros, til rett tid. Vi fekk også høyra nok ein gong at vi må sjå den enkelte elev. Toril nemnte blant anna at elevar er forskjellige, og må derfor bli behandla der etter. Ein elev kan ha behov for å koma seg vekk frå klassen av og til, og då kan biblioteket vera et alternativ. Eg blei imponert då Toril sa at elevane forsto at ein til tider må behandla elevane ulikt etter behov.

Under Behaviorismen kom me inn på Gagne og mursteinsprinsippet. Teorien går ut på at kunnskap bygges som murstein i ein mur, der mursteinen har kunnskap over heilheten av faget. Som lærar må ein bryta ned kunnskapen i delområder, og ein må vera bevvist på rekkefølgen å presentera det til elevane. Tanken er at elevane skal læra seg å bygga kunnskap bit for bit. Det er ofte slik at i ”muren” til den enkelte elev er det hull her og der. Det er viktig at vi byggar på det eleven allereie kan, og ikkje set fokuset på det han eller ho ikkje kan. Det viktigaste for motivasjon, er å bygga opp eleven sitt sjølvbilete!

Den andre teorien me høyrte om i dag var Kognitivisme som oppfattar læring som ei omstrukturering av individet sin måte å oppfatte på. Læring er endring av kognitive skjema, der ny informasjon ikkje finn ein naturleg plass. Dei to omgrepa som kognitivismen kanskje er mest kjend for er assimilasjon og akkomodasjon. Desse to omgrepa skildrar desse to prosessane. Assimilasjon handlar om at informasjon får plass i eit eksisterande skjema, medan akkomodasjonen uttrykkjer omdanning av skjema. Dette gjer at kunnskapsinnhenting er ein aktiv prosess, der kvart nytt kunnskapstilskot vert omarbeidd av individet. Med andre ord, her set me fokuset på kva som skjer i hovudet til oss menneske. Sanseinntrykk må bearbeidast med gammal kunnskap. Me kom inn på begrepet metakognisjon, å vita korleis eg lærar best.

Denne timen var tung, men utrolig lærerrik. Det er ein av dei nyttigaste timane eg har hatt i pedagogikk til no. Sjølv om det er mykje å holda styr på, lærte eg mykje nytt. Dette flettar eg saman med det eg kunne frå før. No er det snart praksis igjen, og eg gledar meg til å koma tilbake til å undervisa!

Ny oppgåve og praksis i vente!

2007-02-13T10:38:00.000-08:00

I går var eg og praksisgruppa mi på Sagvåg skule. Møte med kontaktlæreren vår gjekk ut på å diskutera kva for nokon emne og fag vi skulle undervise i. Ved å planlegga tidlig, har me god tid til å koma frem til gode resultat. Denne måten meinar eg var ein bra måte å jobba på, der både praksisgruppa og kontaktlæraren kan samarbeide. Me er då i ein god dialog, dette er viktig slik at me er klare på kva som blir arbeidsoppgåvene våre i neste praksisperiode. Anne – Elisabeth gav oss gode råd om korleis me kunne ta fatt i oppgåvene, og i uke 11 skal vi ha skissert ein grovplan over dei tre ukene i praksis. No er det bare å stå på og forbereda oss godt, slik at me er ”fit for fight” for neste periode i praksis.

I dag var me på skulen og arbeida med mappeoppdrag 5. Oppgåva me jobbar med er eit samarbeid mellom matematikk og pedagogikk. Oppgåva er ganske krevande, der vi skal bryte ned ulike kompetansemål i KL06 knytta til emnet vi tar for oss til mindre læringsmål. Vi har valgt emne måling, der vi fokuserer på omkrins og areal. I tillegg til dette skal vi knytte motivasjon opp mot emne. Oppgåva er vanskeleg, men samarbeide på gruppa vår fungerer veldig bra noko som hjelp på. Vi prøver å holde humøret oppe, sjølv om det til tider kan vera vanskeleg etter lange dagar på skulen.

Arbeisboka fiksa!

2007-01-29T00:52:00.000-08:00

No har eg lagt ut ei ny sida i arbeidsboka mi, nemleg animasjon og collage! I tillegg har eg fiksa litt på dei forskjellige sidene, noko som var nødvendig. Eg har lagt ei ny side på lenker, den gamle sida med lenker sletta eg.

Når det gjeld oppgåve 3 fekk eg mykje utbytte av å gå øve og fiksa på den! No følar eg oppgåva har ein heilhet over seg. Eg lærte mykje av å slå opp på dei enkelte tinga eg blei tipsa om. Blant anna leste eg om mursteinsprinsippet, og sat meg dypare inn i både Piaget og Vygotski. Det var faktisk gøy og jobba meir med oppgåva, eg kan sei meg stolt over at eg har lagt mykje arbeid i den. Dette til tross for at eg blei skuffa over tilbakemeldingane eg fekk i fyrste omgang. Men når eg fekk lese over kommentarane ein gang til, der eg hadde fått litt avstand frå oppgavå, såg eg meg enige i dei fleste av dei! :)

Oppgåve 3

2007-01-19T07:08:00.000-08:00

No har eg lagt ut oppgåva om læringsteori! Det er ikkje den endelege utgavå. Eg må blant anna retta ein del på konklusjonen, og et par formateringar. Oppgåva er på god vei til å bli ferdig! :)

Min plakat!!

2006-12-21T03:28:00.001-08:00

Her ser dykk min plakat, som eg er veldig fornøgd med! Bilete har eg tatt sjølv. Eg valte emne studentliv, og følte at dette bilete passa til. :)

2006-12-21T03:28:00.000-08:00

Dansegutten

2006-12-07T02:01:00.000-08:00

Her ser dykk mi fyrste annimasjon, og det blir nok ikkje den einaste! I pedagogikken i dag lærte eg mykje som eg vil få bruk for seinare. Dette var noko eg synes var interresant og ikkje minst gøy! Foruten om annimasjon, lærte vi om Adobe Photoshop. Dette er eit bileteredigeringsprogram. Vi fekk laga vår eigen plakat, i ein konkurranse. Vi konkurrerar om kven sit bilete som får henga i klasserommet. Dette blir nok artigt! Det var ein utrolig givande dag, og eg kjørte ivrig heim for å prøva ut dei nye tinga eg har lært på mi eiga maskin!

Oppgåve endeleg ferdig :)

2006-12-04T08:11:00.000-08:00

Ja no har eg levert inn oppgåva i pedagogikk. Lærte mykje frå arbeidet! Eg sleit ein del med korleis eg skulle formatera, med tanke på innhaldslista! No som eg har lært det, kjem eg til å få masse nytte av det fremover! Eg er spent på kva for ein tilbakemelding er får, sjølv har eg ikkje aning på kvaliteten. Det var den fyrste store oppgåva i faget, eg gjorde det beste eg kunne. Snart er det jul, og eg gler meg som ein liten unge. Har lagt kalender til han lille gutten min, til stor skuffelse så var han meir oppteken av papiret enn det som var inn i! :)

Praksis - Kjekt å undervise!

2006-11-20T03:24:00.000-08:00

Personlege mål i denne praksisperioden: ·
-Alltid kome presis og holde avtaler
-Vere førebudd til all undervisning
-Bli meir kjent med det faglige nivået på dei enkelte elevane, i forskjellige fag. Kva gode kvalitetar har dei, og kva er det eleven må jobba meir med?
-Bli flink til å sjølv kunne vurdera kva som fungerte godt og kva som kunne bli gjort på andre måtar?
-Bli tryggare på meg sjølv når eg undervisar
-Samarbeide med elevane, studentane og lærarane på skulen
-Vere positiv rollemodell
-Vere motiverande og aktiv.

I denne praksisperioden har eg verkeleg fått prøvd meg ut som undervisar og lærar. Eg har hatt mange timar i forskjellige fag, noko eg syntes var interessant. I denne perioden, har eg verkeleg fått bekrefta at det er lærar eg vil bli. Praksisgruppa eg er i, bestemte fort at vi ville ha flest mogleg utfordringar i den fyrste veka. Det var få timar vi ikkje hadde ansvar for.

I forhold til måla mine føler eg at eg har jobba for å nå dei. Det er klart at ein alltid skal kome presis og holde dei avtalane vi lagar! Her føler eg at eg har gjort mitt for å oppretthalde dette. Gruppa mi var raskt ute med planlegging av dei ulike undervisningstimane allereie torsdag veka før praksis. Dette gjorde det enklare for oss når me kom i praksis, for vi kjende ikkje til noko tidspress. Vi var alltid førebudd til all undervisning. Samarbeidet i gruppa fungerte bra, vi fordelte oppgåvene og hjelpte kvarandre undervegs. Vi var flinke til å gi kvarandre tilbakemeldingar på kva som fungerte godt, og kva som kunne gjort på andre måtar. På denne måten blei eg tryggare når eg underviste. Målet var heila tida og forbetre meg sjølv og tenke på å få mest mulig ut av timane.

Når ein jobbar i praksis samarbeider ein både med kontaktlærar, studentar og elevane rundt. Samarbeidet med kontaktlærer synes eg har vært bra! Vi får tilbakemeldingar om korleis timane går, og vi har fått råd undervegs. Vi i gruppa har også samarbeida både i planlegging og gjennomføring av timar! Vi har hatt positiv innstilling heile perioden. Dette hjelp oss til å vera motiverande for elevane, og eg følar vi har klart og engasjert dei!

I norsk hadde vi emne substantiv, der lærte vi elevane om artiklar, kjønn og bøyingssystem. Elevane kunne ein del frå før, det gjorde det lettare å byggja på kunnskapane deira. Spesielt i matematikk og KRL er eg stolt av resultatet etter timane vi har gjennomført. Eg er mest imponert av kva elevane har fått med seg. Det er ein tilbakemelding på at dei synes det er interessant. I ein arbeidsøkt i slutten av første veke, gjekk vi rundt å observerte om elevane meistra multiplikasjon med tosifra tal. Så å si heile klassen meistra det. Sjølv hadde eg gymnastikktimane i den andre veka. Dette følte eg gjekk bra, aktivitetsnivået var det i alle fall ikkje noko å seie på.

På torsdagen i den fyrste veka hadde vi heile klassen aleine heile dagen. Vi var spente på korleis dette skulle gå. Det gjekk over all forventning, og da vi gjekk på kinoen var det ingen som ikkje oppførte seg bra. Det var verkeleg kjekt å vita at elevane respekterte oss. Vi fekk også prøve oss på emne om Norden, der elevane satt namn på kartet og teikna. Det verka som dei synast det var gøy.

Eg sat meg eit nytt mål denne perioden. Finne meir ut om det faglege nivået til elevane i dei forskjellige fag. Til tross for at eg ikkje var med dei siste dagane av praksisperioden pga sjukdom, føler eg at eg har fått meg eit godt bilete av kvar elev. Dette gjer ofte jobben min enklare, både når det gjeld planlegging og utfordingar eg heile tida støyter på. Eg har også lagt merke til at elevane har ulike eigenskap og ferdigheitar, då dei samarbeide utfyllar mange kvarandre! Det er mange av elevane som er flinke i nokon fag, men som slit meir i andre fag. Når eg ser tilbake til praksis, følar eg at eg har nådd dei måla eg sat meg. Denne perioden i Praksis var vellykka. Å undervisa er jo bare gøy :) !!Eg gler meg til å kome tilbake i praksis.

Framføring!

2006-10-30T10:29:00.000-08:00

I dag har alle gruppene framført sine prosjekt i pedagogikk. Emna var som tidlegare nemnt læringsstratergier og grunnsyn, der vi fekk frem våre eigne personlege meininger om kva vi sjølv vektleggjar som viktige prinsipp.
Alle gruppene var flinke, på kvar sin måter. Det var mykje som blei gjentatt, nettopp derfor lærte eg også mykje! Eg beit meg merke i at det var fleire som poengterte at det ikkje var eit fasit svar i denne oppgåva. Det er eg veldig enig i, dette fordi eg meinar at ein bør plukke ut det positive frå grunnsyna. Med andre ord, du treng ikkje stå fast med eit bestemt standpunkt.
Framføringa til vår gruppa gjekk bra. Eg var litt nervøs på forhånd, men det er slikt ein må rekna med! Vi hadde tatt utgangspunkt i den sosiokulturelle læringsteorien, og gått dypere inn i Vigotsky sin PROKSIMALE :) utviklingssone! I tillegg til foredrag, hadde vi lagd ein film som vi viste fram føre klassen! Eg følte vi fekk ei god tilbakemelding frå klassen, noko eg e nøgd med!
Eg har ikkje bare lært om teoriar og læringsstilar i denne oppgåva! Gjennom at eg redigerte filmen som vi viste til klassen, fekk eg lære meg korleis ein redigerar! Det var mykje å set seg inn i, men dette er noko eg vil få igjen for ved seinare anledningar, både i skulesamanheng og utenom! Det var utroleg fasinerande å jobba med, det var noko av det som gjorde denne oppgåve ekstra spennande!
Nå ser eg frem til ein ny praksisperiode på Sagvåg. Vi var på møte med kontaktlæraren vår idag, og allereie mandag startar eg å undervisa. Dette ser eg frem til :)

Pedagogisk grunnsyn og læringsteori

2006-10-12T02:00:00.000-07:00

I dag snakka vi om emna pedagogisk grunnsyn og læringsteori i pedagogikken. Vi fikk informasjon om at vi om to veker skal framføra eit gruppeprosjekt. Gruppene ble delt inn i praksisgruppene, meininga med prosjektet er at vi skal få frem våre pedagogiske grunnsyn og læringsteoriar. Denne oppgåva trur eg vi kan få nytte av, da kan vi tenke over kva verdiar og holdningar vi har som lærarar. Dette er emnar eg nesten ikkje har nokon forhold til frå før, derfor vil det bli mykje å sette seg inn i. I undervisninga fekk vi vita kort om desse emna. Læringsteori er forståing av korleis læring føregår, mens pedagogisk grunnsyn er verdiar og holdningar som ligger til grunn for pedagogisk praksis. Eg trur ved denne oppgåva som ligg føre meg kan bli spennande, allereie no har eg begynt å tenka over kva eg som lærar kan gjera for å tilpasse opplæringa. Etter kvart som eg sett meg inn i fagstoffet vil eg sjå kvifor ein teori som eg støttar meg til. Eg bit meg fast i noko Birgit sa: ” ingen teori aleine gir heile sannleiken.” Det er samen dei gir best resultat. Med andre ord når eg tenkar meg om, i denne oppgåva finner vi ingen fasit som er rett! Vi står ganske fritt i denne oppgåve, likevel har eg store forventingar til at eg vil lære mykje. Det er ein del teori til disse emna, da bør eg vera strukturert slik at eg får set meg inn i både da eg synes er mest interessant, samtidig som eg har kjennskap til resten av pensumet. I tillegg til 15 min framføring skal vi også vera referansegruppe for ei annan gruppe. Med andre ord skal vi gi tilbakemelding til ei framføring.

I dag fekk vi også innføring i multi-intelligensar og læringsstilar. Vi kan dele læringsstrategiane inn i fire hovudkategoriar: Den visuelle, auditive, kinetestetiske og taktile. Frå mine egne erfaringar veit eg at vi som menneske lærar forskjellig. Hos meg står den auditive læringsstilen sterkt, der eg lærar mykje av å snakke og diskutere. Det fire forskjellige sansane har eg kjennskap til frå kroppsøving. Det visuelle er synet, auditive høyrsel, kinetetiske fysisk aktivitet og taktil er de kreative evna. Vi som lærarar må vite til desse læringsstilane, og legge til rette slik at elevane kan bruke dei forskjellige til læring. Birgit viste også til ni ulike intelligensar.

- Logisk og matematisk intelligens-- Visuell, romlig intelligens - Kroppslig og kinestetisk intelligens- Musikalsk og rytmisk intelligens- Interpersonlig intelligens- Menneskevendt og sosial intelligens- Intrapersonlig (intuitiv) intelligens- Naturalistisk intelligens

Eg kjente meg igjen i den visuelle og kroppslige intelligensen. Med tanke på at eg trene fotball kvar dag, var det ikkje vanskelig å koma frem til da. Eg hater å sitje i ro, og elskar å tilbringa tid ute i naturen! Eg synes det er mykje meir spennande å prøve ting i praksis, enn å lesa om det. Det er heilt klart det er nyttig å ha teori om emnar på forhand, men ein lærar mykje av å gjera ting også! Nokon tema er lettare å forstå dersom ein bare hoppar i det. Å læra seg nye lekar kan vera døme på dette. Ofte er det lettare å bare prøve det ut med elevane, enn å stå opp å ned og forklara det til dei.

Eg bit meg fast i noko Toril sa : ”som lærar blir ein aldri utlært”. Du lærar så lenge du lev! Eg trur det er viktig for oss som lærar at vi er opne til å læra frå menneske rundt oss, ofte dei som har meir erfaring enn oss. Etter kvart som eg kjem i jobb, vil eg sjølv skaffa meg erfaring som andre kan ha nytte av. Det er viktig å ta i bruk kvarandre, enten vi er studentar eller kollegaer. Toril fortalte også at det pedagogiske grunnsynet hennar hadde forandra seg med tida! Da set eg meg ned å tenkjer at ein etter kvart som ein får erfaring, får vi også større forståing for dei forskjellige syna! Ein ting eg meinar er viktig, er at vi alle må akseptera at andre menneske har forskjellige holdningar, verdiar og syn enn oss sjølv! Som tidligare sagt, det finnes ingen fasit svar.

Arbeidsro eller støy? Svar til Birgit!

2006-10-05T03:05:00.000-07:00

I praksis var det vanleg at elevane hadde fagleg undervisning, for så å ha arbeidstime. Da kunne dei enten jobba aleine eller i saman med nokon. Det er heilt klart at dersom ein skal samarbeide om oppgåver, må ein kunne snakke saman. Elevane må få lov til å diskutere og hjelpe kvarandre. Dersom elevane er dyktige til å jobbe med det dei får beskjed om å gjera, bør ein akseptere samtaler og diskusjonar. Vi som lærarar må sete krav til at elevane visar respekt for ein annan, og ikkje er meir høglydt enn nødvendig. Ein kan med andre ord samarbeide utan å øydelege arbeidsroa! Støy med andre ord er unødvendig bråk!

Arbeidsboka

2006-10-05T00:32:00.000-07:00

No har eg lagt ut ei ny sida i arbeidsboka mi! Den heiter lenker. Eg har lagt ut ein del lenker frå forskjellige fag! Fleire lenker kjem etter kvart! Eg har også lagt ut bileter frå fyrste praksisperiode!

Klasse og gruppeleiing

2006-10-04T02:15:00.000-07:00

Da eg kom inn i klasserommet i dag, handhelste Birgit på kvar og ein av oss. Rundt om kring i klasserommet var det levande lys og lyset i taket var dempa. Denne måten å starta undervisninga var ein ny vri eg aldri har vore borti før, og det fanga min oppmerksamleik frå fyrste stund. Temaet for i dag var klasse og gruppeleiing. Dette emne var for meg interessant, fordi vi fekk nyttig fagstoff om ulike situasjonar vi vil møta i praksis eller seinare i arbeidslivet.

Ved temaet klasse og gruppeleiing er det klart at eigenskapane til ein god leiar står sentralt. Som lærar bør eg ha orden i sakene mine, være ryddig og planlegge godt. Dette vil vera viktige element for korleis undervisninga mi blir. Når vi snakka om dette i dagens undervisning, kjente eg igjen situasjonar frå praksis. Klassen er observerte på Sagvåg brukte mykje meir tid å kome i gang med oppgåver i kunst og handverk, dersom utstyret ikkje var lagt frem på forhand. Da gjekk det mykje tid vekk til tull, og det blei støy og kaos. God undervisning gir arbeidsro, og arbeidsro gir god undervisning!

Det er mange andre eigenskapar som er viktig for å vera ein god lærar. Ein skal kunne sjå den enkelte elev, gi tydelege beskjedar, visa elevane respekt, og vera motiverande for elevane. Ved å gi elevane tydelege beskjedar vil du spara deg sjølv for ein masse med spørsmål og å måtte gjenta beskjedane. I timen i dag snakka vi også om å gi ros. Dette er viktig både for motivasjon og innsats i timane. Vi bør gi ros i forhold til korleis arbeidsinnsatsen til den enkelte elev har vært. Under dette emne kom eg på ein artig episode frå praksis, der eg møtte ein elev som var svært glad i dette med å få ros. Han kom med ein morosam kommentar til meg i matematikk timen: ”mamma seiar eg er geni i dette”. I slutten av timen var eleven lei av å rekne, då sa han at eg skulle overta. Eg spurte han om det var eg eller han som var gein her, og det tok ikkje mange sekundane før han rekna vidare!

Som lærar må du kunne forholda deg til mange ulike menneske. Da er det viktig at du skapar deg gode relasjonar både til kollegaer, foreldre og elevar. Eg meinar at ein god leiar må kunne akseptere at andre er forskjellige frå deg, både i væremåte og meiningar. Eg bit meg også fast i det Birgit har sagt tidligare, at ein som stadig utviklar seg som lærar! Etter kvart som ein får meir erfaring, er det lettare å ta avgjøringar og vite kva som kan fungera, og ikkje fungera i ulike situasjonar.
I timen ble det også diskutert ulike skyteepisodar på skoler som i USA og Canada. Da ble filmen Bowling for Columbine av Michael Moore nemnt. Dette er ein dokumentar eg sjølv har sett mangfaldige gangar, etter mi meining ein film av høy kvalitet! Der vises ein scene eg aldri vil gløyme! To skolekameratar går inn på ein skule i Colorado med halvautomatiske våpen. Ein time seinare vendar dei daudbringande våpna mot seg sjølv i skolens bibliotek. Da har den 18 år gamle Eric og den 17 år gamle Dylan, allereie rukket å heinretta 12 av sine medelevar og ein lærer. Dette er ein tankevekkar! I timen fekk vi sjølv sjå ein video som sit igjen i mine tankar! Ein film om ein skuleelev som heiter Robin. Han blei i mine auge mobba, trakkassert og banka. Dette skjedde over lengre tid, og ingenting blei gjort. Til slutt måtte foreldra til guten ta saken i sine eigne hender, og Robin måtte bytte skule! Vi får høyre eit intervju der rektoren på den gamle skulen ikkje har ryggrad i etterkant å kalla det mobbing. Dersom ho enda er rektor, er det ein skam for norsk skule! I norske skuler har vi ulike prosjekter for å unngå mobbing, blant anna Oleweus- og Zero. Eit motto eg vil bringa vidare til mine elevar er: ”Du skal gjera mot andre, det du vil at andre skal gjera mot deg”.

Dagens undervisning var svært nyttig! Eg blei svært engasjert i temaa som blei tatt opp! I slutten fekk vi sjå ein dokumentar om Anne. Ho er det vi kallar eit løvetannsborn, eit born som meistrar samfunnet til tross for at oddsa står i mot ho. Eg fekk ein utrolig god kjensle etter å høyre om historia! Det fortel mykje om kva vi som menneske kan oppnå, dersom vi vil! I læraryrket må vi vera førebudd på å møte elevar som har opplevd omsorgsvikt, og vi som lærarar er med i oppgåva med å hjelpe desse på dei riktige stiane i den fyrste delen av livet deira!

Seminar

2006-09-27T11:50:00.000-07:00

I dag hadde vi seminar med fokus på erfaringar vi så langt har fått i praksis. Vi studenter blei delt inn i grupper på tvers av klassene , eit medlem frå kvar praksisgruppe. På denne måten fekk vi høyra om alle skulane, noko eg synes var utroleg interresant. Det var nyttig å høyre om korleis dei forskjellige skulane fungerte på svært forskjellige måtar. Vi diskuterte våre personlege meiningar om kva vi trudde fungerte betre enn andre ting. Med bare to dagar i praksis følte eg at enkelte hadde litt for klare meiningar om korleis ting skulle fungere. Det skal nok meir erfaring i læraryrket trur eg, enn at vi allereie kan bedømma kva som fungerar og ikkje. Det er positivt at ein sit igjen med mykje inntrykk, noko eg sjølv har fått mange av!

Samtalane gruppene hadde gjekk ut på forskjellige temaer blant anna korleis born er og korleis skulane var? Der forskjellane var størst om korleis skulane fungerte i forhold til regler og undervisning. På sagvåg skule har alle elevane tilgang til bærbar pc og undervisningen går på tvers av klassetrinna. På dei andre skulane var der bare ein pc i klasserommet, og i undervisinga følgte elevane bare si eiga klasse.

Vi prata også mykje om korleis born er, om korleis elevane oppførar seg, kler seg og korleis interresser dei har. Ein på gruppa vår fortalte at han hadde lagt merke til at han kunne sjå ein klar samanheng med korleis elevane kler seg og korleis oppførsel dei har. Dette er noko eg aldri har merka meg, dette gav meg ein ide eg vil følgja opp vidare! Når det gjeld hobbiar var det fotball, fingerhekling og hoppe tau som kom mykje igjen!

Vi diskuterte også om det var mykje uro og døtid under og i undervisninga. Mange meinte at elevane mangla respekt ovenfor læraren, noko som eg ikkje har erfart hit til i praksis. Det var mange som såg negativt på gruppearbeid, eg sjølv er positive til dette! Det er heilt klart at det må mykje planlegging til om eit slik opplegg skal fungere, men like viktig er det at elevane sjølv ser det viktige i det dei holder på med!

Dagen var nyttig! Vi fekk sjå forskjellige sider og meiningar knytta til praksis!Eg trur det er viktig at vi som studenter har i tanke på å heile tida utvikle oss i praksis. Like viktig er det å høyre på menneske med meir erfaring enn deg! Dei ser nok ting litt annerledes enn kva vi studenter gjer, og det er nok meir meining bak handlingar enn kva vi er klar over allereie no!

Pedagogikk Onsdag

2006-09-22T00:00:00.000-07:00

På onsdag lærte vi om observasjon i forhold til praksisperioden vi skal ha! Vi skal observera elevene i klassen vi skal ha praksis i. Vi observerar både ute og inne. Målet er at vi skal finne ut korleis elevane er? Det er mykje å observera blant anna faga, elevene, klasserommet og uteområde. Formålet med observasjonen er at vi skal bli kjende med skulen, elevene og korleis skuledagen er organisert.

Etter praksis skal vi skrive logg som skal vere basis for oppgave 5 i skulekverdagen. I tillegg blei vi minna om kor viktig teieplikt og diskresjon er. Eg gledar meg til praksis!

Ein autoritær lærar oppnår mykje!

2006-09-20T14:35:00.000-07:00

Klasseforstandaren min på barneskulen vil eg aldri gløyma! Lindeland heit han, og det var ein lærar som gjorde eit sterkt innverknad på meg. Eg hugsar det som det var i går! Han var alltid det vi prata om på vei heim frå skulen. Eg trur aldri nokon elevar har vore meir disiplinerte, lydige og høflege enn det elevane i vår klasse var! Det var mange episodar eg hugar godt frå barneskulen. Den som set sterkast var ein gong eg og besteveninna mi Mari hadde teikna eit bilete til Lindeland. Stolt gjekk vi frem til kateteret og gav det til han. Lindeland såg på oss med eit strengt blikk, og det tok ikkje mange sekund før bilete låg i søpla. Heile klassen var stumme, verken eg eller Mari fekk ut eit einaste ord. Lindeland fortalde oss at dersom han skulle få eit maleri, måtte det ikkje vere kvite flekkar nokon plass. Det er nemleg slikt at når vi malar eit bilete skal heile arket fyllas ut, sa han! Det var siste gong nokon i klassen gav ein gåve til Lindeland.

I gymnastikken gav Lindeland oss nokon scener vi nok aldri kjem til å gløyme! I starten og slutten på kvar time måtte vi alltid gå gjennom det same opplegget. Vi måtte stilla oss på ei lang rekkje to og to, mens vi marsjerte opp til Lindeland som stod plassert i sentrum av salen! Når vi kom rett ved han, fekk vi fleire ordre. Med eit strengt blikk fekk vi beskjed om å gi akt, for så å gå i kvil! Det gikk ein del rykte på skulen om at Lindeland i fleire år hadde prøvd å kome inn i befalsskulen. Når eg tenkjer tilbake i tid forstår eg godt kvifor vi trudde det!

Det positive med at Lindeland var svært autoritær og streng, var at heile klassen lærte mykje! Det var ikkje overraskande at vi var den klassen som skåra høgast på dei fleste testar. Det var ingen som turte å gjere noko anna enn det dei blei bedd om, vi hadde utroleg respekt for han. Når eg treff Lindeland den dag i dag kan eg ikkje gjere anna enn å smila. Til tross for ein streng undervisning, set eg igjen med mykje kunnskapar eg vil ta med meg livet ut!

Ein god lærar

2006-09-13T01:55:00.000-07:00

Idag hadde vi undervisning i pedagogikk. Temaet var lærarrollen! Kva eigenskapar treng ein god lærar? Yrket er verdens viktigaste, det er vi som skal danna den neste generasjon!Vi lærte mykje nyttig. Inge Eidsvåg sine 10 bud for lærarar er nokon viktige punkt å ta med seg når eg ska i praksis, og når eg begynn å jobba som lærar. Ellers lærte vi litt om at vi som lærarar må vera dyktige planleggjerar for å nå dei mål, og danna dei planar vi er plikta til! I tillegg gjekk vi inn på opplæringslova!

Eg meinar ein god lærar må vera strukturert, motiverande, prinsippfast og ein god pedagog. I slutten av timen lagde kvar av medlemmane i praksisgruppa mi 5 punkt om kva dei viktigaste eigenskapane til ein god lærar er. Etterpå rangerte vi dei etter kor viktige dei var!Til slutt la eg det ut i arbeidsboka mi.

God morgen!

2006-09-07T01:08:00.000-07:00

Ja no har eg lagt ut kjørereglane i dagboka mi. I tillegg har eg lagt til eit bilete!

Retting!

2006-09-06T11:41:00.000-07:00

Nå har eg retta nynorsken min i oppgåve 1. Må konsentrera meg meir om nynorsken fremover. ;)

Forandring i arbeidsboka!

2006-09-06T00:50:00.000-07:00

I dag har eg gjort ein del forandringar i arbeidsboka mi! Eg har redigert bilete på forsida, i tillegg har eg fjerna understrekinga på overskriftene. Dette gjorde eg fordi eg frykta at dei som kjem inn på sidå mi forbinder det som linker. No er skrifta på alle sidene mine i Verdana skrifttype. Eg har i tillegg lagt til eit nytt bilete, lærarstudie logo. Der Oppgåvene mine ligg har eg lagt ut ein tabell, dette meinar eg lage betre oversikt på sida.

Innlevering!

2006-09-05T23:38:00.000-07:00

Igår kveld la eg ut oppgåve 1 i arbeidsboka mi. Oppgåva gjekk ut på kvifor eg vil bli lærar. Dette gjekk heilt greit! Eg hadde litt problemer når eg skulle publisera det, men eg klarte det til slutt.

2006-08-31T01:04:00.000-07:00

Forandringer i Arbeidsboka!

2006-08-30T01:06:00.000-07:00

Idag har eg gjort mange forandringer i arbeidsboka mi! Forsida har fått ein ny lilla bakgrunn, og skrifta er blitt kvit. Dessuten har eg redigert overskrifta, og bildene. Eg har også lagt ut eit nytt ikon, HSH logoen nederst på sida mi. Nå som eg veit korleis eg legg ut bilder i arbeidsboka frå nette, kan den forhåpentligvis bli betre fremover!

Seinare på dagen lærte vi meir i IKT undervisninga. Eg har no lagt sider både til Oppgåve og Praksis. I sida til praksis la eg til ein link der ein kan gå inn på Sagvåg Skule si heimesida. Dessuten lærte vi korleis ein kan jobba med frontpage frå PCen heima. Timen var lærerikt og oppgåvene vi fekk beskjed om å gjere gikk bra! Eg begynte frå og med i dag og skrive på nynorsk, dette blir ein utfordring da eg har bokmål som hovudmål.

Heysann!!

2006-08-27T13:08:00.000-07:00

Mitt navn er Katrine, og jeg er student ved Høgskolen Stord Haugesund. I mine studier ved almennlærer vil jeg bruke både blogg og arbeidsbok i faget pedagogikk. Bloggen skal fungere som en slags dagbok, der jeg kan skrive logg ved eventuelle endringen og tilføyinger i arbeidsboka. Bloggen blir et område der jeg kan reflektere over studie i faget, dvs hva jeg lærer gjennom studiet!

Litt om meg :

Navn : Katrine Andreassen
Alder : 21 år
Yrke : Student
Bosted : Haugesund