Refleksjon over året!

Noe av det første vi snakket om i faget Pedagogikk var det å kunne arbeidet sammen i grupper. Vi lagde tidlig praksisgrupper, jeg kom i lag med Harald og Rune Vidar. Disse guttene kjente jeg ikke noe til fra før, derfor var jeg spent på hvordan vi skulle fungere sammen i gruppe. Nå sitter jeg tilbake med en god følelse, jeg var heldig som har fått mulighet til å jobbe sammen med disse to. De har gode kvaliteter som trengs for at et samarbeid skal fungere. Haralds arbeidsmoral og Rune Vidar sin stå på vilje har ført til at vi har oppnådd mye! Etter dette året har vi mange gode minner i lag, det som står sterkest for meg er da vi laget film på biblioteket i Haugesund. Jeg tror vi hadde det like morsomt alle tre, mye latter ble det i alle fall. Jeg har lært mye om samarbeid i år. Dette er en viktig egenskap som lærer, da de fleste som kommer ut i arbeidslivet vil oppleve å arbeide med kollegaer i ”team work”. Når man er medlem i en gruppe eller et team, er det to ting som må til for å lykkes. Man må ha et felles arbeidsmål, som skal oppnås, og hvert enkelt gruppemedlem skal ha utbytte av læringsprosessen. Etter at vi hadde laget gruppene, skulle vi sette opp egne kjøreregler for praksisgruppen. Her handlet det å få frem hvilke forventninger vi hadde i forhold til gruppa. Rune Vidar ble valgt til gruppeleder, dette fordi han hadde litt mer erfaring enn oss andre. Det var en god start på et godt samarbeid.

I slutten av august innførte Birgit oss med blogg og arbeidsbok. Jeg lærte meg hvordan jeg kunne koble med opp til ”WebDAV” fra maskiner utenfor HSH sitt lokale nettverk. Dette gjorde det enklere for meg, med tanke på å arbeide med dette hjemme. Jeg begynte tidlig å interessere meg for arbeidsboka mi. Programmet Front Page var helt nytt for meg, men siden jeg alltid har vært interessert i teknologi og IKT fant jeg dette som en utfordring. Jeg har hørt fra en del medstudenter at de mener vi bruker for mye tid på dette med IKT, jeg for min del kunne gjerne ha ønsket meg mer. I løpet av året har jeg lært mye, blant annet å redigere film. Jeg kjøpte meg et program som heter Pinnacle Studio Pluss 10, et redigeringsprogram. Da jeg skulle prøve dette på dataen min, viste det seg at maskinen min hadde for liten hardisk til å drive programmet. Jeg valgte da å kjøpe meg ny maskin, noe som jeg ikke angrer på i ettertid. På skolen ble vi innført i redigeringsprogrammet Windows Movie Maker, et veldig enkelt og oversiktlig program. Studio Pluss 10 hadde en del flere valg og bedre kvalitet, derfor valgte jeg å redigere filmene mine der.

Til jul fikk jeg meg speilreflekskamera, og ble selvsagt hektet på å redigere bilder. Tor Espen tipset med om et gratisprogram som heter Gimp. På skolen fikk vi kort innføring i Photoshop. Vi lagde her vår egen plakat, dette var kjempe gøy. Etter ei stund måtte jeg selvsagt skaffe meg Photoshop på dataen min. Etter mye utprøving og med litt hjelp fra Tor Espen, lagde jeg årets julekort selv. Jeg må innrømme at jeg var litt stolt. Vi fikk også prøve å lage vår egne animasjoner, dette var veldig greit å jobbe med på skolen. Det ble liten tid til dette, derfor ble den første animasjonen min ikke akkurat den beste. Jeg bestemte meg derfor for å lage en ny en, nå ligger de begge i arbeidsboka mi. I tillegg til dette ble vi delt i helt nye grupper, dette for å lage to digitale bokpresentasjoner. Jeg var på gruppe med Lone, Knut og Kristin. Vi bestemte oss får to bøker, Livet i Middelalderen og Ulvestova. Begge presentasjonene ligger nå i arbeidsboka, og gruppa vår var fornøyde med det resultatet vi kom frem til.

Faget Pedagogikk var helt nytt for meg. Pedagogikk er ”Læren om oppdragelse og opplæring”. Gjennom faget i år har jeg blitt bedre kjent med dagens skole og lærerrollen. Jeg har også blitt bedre kjent med meg selv, med tanke på samarbeid og faglige diskusjoner med andre. Vi har vært gjennom mange sentrale temaer i år, blant annet Undervisningsplanlegging, læringsteori, motivasjon, barn og nye medier, yrkesetikk og lærerens mandat og oppgaver. Ut fra observasjonspraksis skulle vi observere barn med tanke på, hva de hadde på seg, hva de fortalte, hva de var opptatt av, hva de snakket om og hva de likte osv. Vi skulle også observere skolen med tanke på undervisning, klasserom og utemiljø. Utbytte av observasjonspraksis var stor, jeg ble nå kjent med hva som skjedde på Sagvåg Skole, og hva elevene på 6. trinn var opptatt av. Jeg fikk også mange inntrykk av hva som var akseptert oppførsel på skolen, noe som gjorde det lettere for meg å forstå enkelte situasjoner. Det var spennende å bli kjent med elevene i trinnet jeg skulle ha praksis i. Det var en gjeng elever som det var lett å bli glad i. De tok godt i mot oss, og vi følte oss velkomne fra første stund.

Jeg merket fort at det er visse kvaliteter jeg bør ha som lærer og underviser. Jeg vil her vise til Inge Eidsvåg sine ti bud for lærere. Disse forteller mye om hva som forventes av en lærer, og jeg må si meg enig i samtlige bud. En lærer har mange oppgaver og har et stort ansvar. Planlegging og tilrettelegging er veldig sentralt dersom en lærer skal lykkes. Da jeg startet i praksis var jeg mest spent på hvordan det var å undervise, men fant fort ut at det var mange flere sider av det å være lærer. Det som skal stå i fokus er elevene. For all opplæring i skolen uansett fag eller nivå skal de fem grunnleggende kompetansene være sentrale, nemlig lese, skrive, regne, utrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Jeg som lærer skal være et godt forbilde for elevene mine, det er også viktig å kunne vise evne til kontakt og nærhet. I mine øyne er det viktig å kunne se den enkelte elev, og de gode kvalitetene han eller hun har. Det er viktig at elevene får en bekreftelse på at de er viktige for fellesskapet i klassen.

I år har vi også lært mye om læringsteorier og stiler. Oppgaven om læringsteori i tilknytning til praksisfortellinger var litt av en utfordring. Jeg har lært om Behaviorisme, Kognitivisme, og Sosiokulturelt perspektiv. I tillegg har jeg lært om mange forskjellige teoretikere blant annet Vygotsky, Piaget, Pavlov og Skinner. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at de fleste teorier har sine gode sider. Som lærer bør jeg forholdet meg til det beste av hver av dem. En teori fungerer ikke like godt alene, som i samhold med flere andre teorier. Det er derfor vanskelig å ta et standpunkt i en teori alene, men det er ingen hemmelighet at jeg mener Vygotsky sitt syn om samarbeid er interessant. Jeg startet det første muntlige foredraget mitt med å si den proksimalske utviklingssonen, det er ikke tvil om at jeg nå vet at den heter den proksimale utviklingssonen. Etter tilbakemelding av oppgaven om læringsteori var jeg litt skuffet, men jeg merket at oppgaven min ble mye bedre etter jeg fikk en del tips av Birgit. Det er en del ord og uttrykk som er vanskelig å forstå seg på. Assimilasjon og Akkommodasjon måtte jeg lese gjennom flere ganger, og jeg er enda ikke sikker på om jeg forstår det helt. I oppgaven har jeg uansett prøvd å skrive det på nytt, så får jeg håpe at jeg har forstått det riktig denne gangen. Jeg har lært meg de fire hovedretningene innen læringsstiler, de er visuell, auditiv, kinestetisk og taktil.

Det å være i praksis var nytt for meg. Jeg var veldig heldig både med klassen jeg kom i, og kontaktlæreren min. Gruppen vår fikk fort et fint samarbeid med Anne-Elisabeth som har vært til stor nytte når vi har hatt behov for hjelp. Jeg forstod tidlig at jeg som lærer ikke kom langt ved å ikke våge å være lærer. Etter hvert som jeg hadde undervist litt, ble jeg mer og mer trygg på meg selv. Anne-Elisabeth var flink til å fortelle oss at det ikke var farlig dersom vi gjorde noe feil her og der. Hvordan skulle vi ellers utvikle oss? Gruppen min fikk gode tilbakemeldinger, spesielt med tanke på hvordan vi fordelte oppgavene mellom oss. Det er ikke tvil om at jeg kommer til å savne elevene jeg hadde i praksis. Gruppen vår ble svært glad da vi fikk høre at vi skulle komme tilbake neste år også! På Sagvåg Skole føler vi oss svært velkommen, noe som har vært viktig for hver og en av oss.

Jeg ser tilbake med positive øyner på året som har vært, spesielt med tanke på Pedagogikken. Når det gjelder arbeidsboka har det bare vært utrolig morsomt å jobbe med, en kjempe flott måte å samle alt materiale og ha god oversikt på. Det er ikke tvil om at jeg kunne gjort mer her i bloggen min, så ærlig må jeg være med meg selv. Jeg er veldig fornøyd med innsatsen i arbeidsboka mi. Det som har vært vanskelig for meg med tanke på å blogge er blant annet å gi kommentarer til medstudenter. Jeg sitter igjen med en følelse at det kan virke litt falskt til tider, dette fordi vi er ”pålagt” til å gi kommentarer til studentene rundt oss. Da synes jeg det er lettere å gi en kommentar til studentene mine når jeg møter dem, dette fordi jeg da kan vise at jeg virkelig mener det jeg sier. Det er ikke tvil om at det har vært et travelt år. Som 2. divisjons fotballspiller, mor og student, har dagene gått i ett! Jeg kjenner at jeg er ganske sliten av all kjøringen til Stord, og gleder meg til sommerferien som venter. I dette året i Pedagogikk har jeg lært utrolig mye av både Birgit og Toril. Jeg vil takke for et flott år, både til lærerne og studentene. Jeg avslutter med å fortelle hvor mye praksisgruppen har betydd for meg. Harald og Rune Vidar, jeg hadde nok ikke overlevd uten dere!

Arbeidsboka

Ja nå har jeg gjort mange nye ting i arbeidsboka. Begynner snart å bli fornøyd med siden min. Har lært mye av å arbeide med siden, men det komme jeg til å skrive mer om i refleksjonen over studieåret. Men på siden min har jeg lagt ut egne sider på mangen av oppgavene, slik at du slipper å åpne dem i word dokument. Jeg har lagt ut en del flere bilder. Jeg har også laget en ny og bedre animasjon, det var på tide :)

Det er også mye nytt i innholdet til oppgavene. Det er mange flere ideer og tanker jeg har fått, etter et år på lærerstudie. Derfor var det en del ting jeg ville legge ved.

Dessuten har jeg lagt ut to bokpresentasjoner og to filmer. En jeg lagde sammen med praksisgruppa mi, og en som er laget av elevene på Sagvåg skole.

Det er gøy å jobbe med arbeidsbok, i allefall det digitale :)

Vurdering og veiledning

I pedagogikken hadde vi ei økt om vurdering og veiledning. I skolesammenheng er dette svært sentralt, både på barne- og ungdomsskolen. Dette var en av grunnene til at jeg synes denne undervisningsøkta var svært interessant. Den vurdering de fleste har hørt om er karakterer. På ungdomsskolen begynner elevene å bli vurdert, ved å gi karakter mellom 1-6. Det er nok ulike meninger når det gjelder dette tema, mange mener at dette er for sent andre mener det er for tidlig. Vurderingen er uansett ulik, etter hvilket klassetrinn eleven befinner seg i. Fram til 8. trinn blir eleven vurdert, men da uten karakter. Vurdering nå går mot hva eleven kan, i tilknytning til gitte mål. Elevenes gode prestasjoner skal stå i fokus. Med dette mener jeg at det er viktig som lærer å begrunne hvorfor prestasjonen er som den er.

På barneskole blir altså elevene vurdert uten karakter, mens på ungdomskolen blir de vurdert med karakter. En annen vurderingsform er diagnostisk vurdering. Det vil si at lærer benytter seg av ulike metoder for blant annet å bli kjent med nivået i en ny klasse eller til å kartlegge en ny elev. Det kan gjerne være små prøver for å finne hvilket nivå den enkelte elev ligger på. Disse prøvene kan være til hjelp for å se hvilke faglig kompetanse eleven sitter med, og eventuelt hvilket sprik det er i klassen. Til tider behøver elevene fortløpende informasjon om hva som er bra og dårlig. Dette kalles formativ vurdering, og er helt nødvendig for både motivasjon og utvikling. Summativ vurdering er en sluttvurdering som for eksempel en eksamen. Prosess- og produktvurdering som for eksempel en mappevurdering, blir mer og mer vanlig.

Det er forskjellige element som blir vurdert. Det ene kalles skolevurdering, her vurderes den enkelte skole. Dette gjøres ved samtale med rektor, elever og personal. Det er også vanlig at mennesker utenfor institusjonen, kommer inn i undervisningen og vurderer den. Dette mener jeg er viktig, det er alltid ting som kan forbedres. Det andre som blir vurdert har jeg snakket om tidligere, nemlig det enkelte individ, eleven som står i fokus. Vi pratet i timen om at trivsel står sterkt i norsk skole. Mine tanker om dette er mange, det er klart at trivsel er helt sentralt for elevene. Det er viktig i mine øyner at fokus på trivsel, ikke går ut over det faglige. Dette er en vanskelig balansegang.

Som lærer er det en viktig egenskap å kunne vurdere seg selv. Læreren bør etter min mening variere undervisningen. Hvor mye skal vi kreve av oss selv som lærere? Jeg mener det er verdt å stoppe opp å reflektere over dette. Det er ikke tvil om at det er viktig å kunne variere og utvikle undervisningsmetoder. Det er også viktig at du ikke varierer i for stor grad, slik at læring blir skjøvet i bakgrunnen. Det faglige fokuset er sterkere i den nye læreplanen.

Det sentrale med å være lærer er også å kunne veilede elevene. På denne måten kan du fortelle elevene hva de må jobbe mot, og hvordan de kan forbedre seg. I mine øyner er det konkrete tilbakemeldinger som skal til. Pek på ulike ting elevene kan jobbe med, og selvsagt også gi positive tilbakemeldinger på det han eller hun mestrer. Som lærer når du mye lenger, mener jeg, ved å fokusere på hva elevene kan og er god til.

Det er forskjellige vurderingskriterier ved tilbakemelding. Vi har de formelle kriteriene som kompetansemål. Vi har også individrettet, som går på arbeidsvaner, motivasjon, samarbeid, motivasjon og organiseringsevne. Når det gjelder karakterer er det viktig at vi ikke gir en pedagogisk karakter, men karakter på det gitte nivået eleven ligger på. Vi diskuterte i timen med dette å gi den rette karakteren. Jeg ser for meg at det er mange vanskelige avgjørelser som må til ved å være lærer, med du blir nok trygg på deg selv når du skaffer deg litt erfaring. Vurderingen skal være med på å fremme motivasjon, læring og utvikling hos den enkelte elev, noe som er et av formålene med vurdering. Det er som lærer viktig å huske på dette! En vurdering skal i mine øyne hjelpe eleven på vei, og fortelle han eller henne hvordan hun skal jobbe seg oppover på best mulig måte.

Refleksjon over praksis

Personlige mål i denne praksisperioden:
• Alltid komme presis og holde avtaler.
• Være godt forberedt til all undervisning.
• Kjenne til det faglige nivået på den enkelte elev, i forskjellige fag. Legge undervisningen med tanke på det.
• Bli flink til å selv kunne vurdere hva som fungerte godt og hva som kunne bli gjort på andre måter?
• Samarbeide med elevene, studentene og lærerne på skolen.
• Sette meg i forskjellige utfordringer som ikke alltid løses seg av seg selv.
- Være med på å lage individuelle lekseplan og rette lekser i ettertid.
• Være positiv rollemodell.
• Være motiverende og aktiv.

I denne praksisperioden har jeg fått mange utfordringer. Nå var det vi selv som skulle ha all undervisning. Dette var bare en liten del av jobben som skulle gjøres, vi måtte også lage lekseplan, sette opp timeplan og være vakt i friminuttene! Når vi legger opp ei undervisningsøkt er det mye vi må ta hensyn til, nivået, tid og mengde. I denne perioden føler jeg at de fleste timene har vært vellykket, men det er alltid ting som kan forbedres! Å beregne tiden er noe jeg har erfart som vanskelig.

Undervisning må planlegges og analyseres underveis og i etterkant. Etter undervisning har vi hatt veiledning med Anne-Elisabeth. Hun har vært utrolig flink med å gi oss de nødvendige rådene og pekt på hva som kunne gjort annerledes. En evaluering, hvor man tolker og reflekterer over det som har skjedd i klasserommet eller skolen er nødvendig til en hver tid. I løpet av disse ukene er jeg selv blitt bedre på å se hva som kunne bli gjort annerledes, og det er en viktig egenskap. Jeg har også lært at det kan være nødvendig å gjøre spontane endringer, en skal ikke følge planen dersom du ser at undervisningen kan bli bedre dersom vi endrer noe.

Når det gjelder selve undervisningen, føler jeg meg nå mye tryggere på meg selv! Før hver undervisningstime har vi laget diamanter hvor vi planlegger økten. Der setter vi opp mål, og skriver hva elevene kan fra før. Målene vi setter blir styrende for videre planlegging og undervisning. I praksisgruppen vår har vi hele tiden hatt fokus på mål. Etter timene har vi derfor vurdert om elevene har lært det som var forventet av de målene vi satt på forhånd.
Undervisningen i matematikk har vært en utfordring. Dette fordi vi selv er vant med å lære om areal og omkrets på en helt annen måte enn slik elevene lærer det i dag.

Jeg har prøvd å nå målene mine best mulig, og føler at jeg har lykkes. Det med å være presis og holde avtaler er for meg en selvfølge. Noen ganger har vi glemt ut tiden, det må skjerpes! På grunn av at vi har hatt arbeidstid fra 08 til 15 hver dag, har vi brukt all tid på planlegging på skolen. Det har vært både fordeler og ulemper med dette. Det positive er at når du kommer hjem, trenger du ikke tenke noe på undervisningen. Praksisgruppen vår har til en hver tid samarbeidet om hvordan vi legger opp undervisningen. Vi har på denne måten alltid vært godt forberedt, og kjent til stoffet som eventuelt den andre studenten legger frem. På torsdag - og fredager har vi brukt en del tid på å rette de oppgavene elevene har fått utlevert på arbeidsplanen.

I denne perioden har jeg lært mye om hvorfor vi må gjøre forskjell på elevene. Vi må rette og kommentere etter hva vi forventer av den enkelte elev. Det var alltid viktig å se på det positive og fremme dette! Har elevene gjort en god jobb, fortjener de også å få høre det! I disse tre ukene i praksis har jeg samarbeidet med studentene rundt meg, øvingslærerne og elevene. Jeg har tatt stor nytte av gruppen min, som har gitt meg tilbakemeldinger om hva jeg må forbedre. Når det gjelder samspillet med kontaktlæreren min synes jeg det har vært et kjempe bra samarbeid! Hun har vært til stor hjelp dersom vi har vært usikre på ting, og ikke minst visst vi har manglet utstyr. Det har vært en positiv tone gjennom hele perioden, noe som har motivert meg til oppgavene.

I disse tre ukene har vi jobbet med eventyr og segn i norsk. Dette har vært kjempe spennende og interessant emne! Vi har lest en del, gått tur og elevene har også fått prøve å skrevet egne segn og eventyr. Jeg er positivt overrasket over hvor fascinert elevene var av fortellingene. En dag var vi på biblioteket, der bibliotekaren fortalte segn fra området rundt Stord. Jeg har aldri opplevd at noen har fortalt på en slik måte, det engasjementet skulle jeg gjerne hatt selv! I matematikken har vi jobbet med areal og omkrets. Elevene har fått utforsket og målet. I siste uken hadde elevene en prøve, resultatene var gjennomsnittlig bra. Dette tyder på at elevene har fått med seg mye av det vi har gjennomgått sammen med de. Det var for oss morsomt å få en tilbakemelding på dette! På fredagen i den andre uken hadde vi klassen alene. Dette fungerte kjempe fint, uten problemer.

I denne perioden har jeg fått meg en god oversikt over det faglige nivået til elevene i forskjellige fag. Dette har hjulpet meg i planlegging av timer og arbeidsplan. Vi har vært med på å lage arbeidsplan til elevene. Nå har jeg selv fått fletteprogrammet inn på pc en min, noe som jeg selv kommer til å benytte meg av når jeg begynner i yrket. Når vi lager lekseplan var det mye å ta stilling til. Vi må tenke på vanskelighetsgrad og mengde. Jeg har flere ganger i løpet av disse tre ukene sittet over lengre tid med elever som har slitt faglig, dette var spennende. Etter tre uker i praksis tenker jeg nå at jeg har lyst til å ta videre utdanning i spesial pedagogikk! Når jeg har fått vite bakgrunnen til mange av elevene, forstår jeg ofte hvorfor de oppfører seg som de gjør i enkelte situasjoner. Dette kan hjelpe meg i hvordan jeg skal takle dem! Når jeg ser tilbake på perioden er jeg fornøyd med min egen innsats, og er ikke i tvil om at dette yrke er noe for meg!

Læringsteori

Me finner ein rekkje læringsteoriar som bidrar til å belysa læringsprosessar i klasserommet. Det er viktig å tenkje på at ein læringsteori ikkje gir heile sannleiken aleine, men set fokuset på ulike sider ved læring. Læringsteoriar er viktig for å gjera læraren meir bevisst på elevar sine tenkjemåtar, og ikkje minst korleis dei tilegnar seg kunnskap best mogleg.

Toril har i dag undervist oss i kva Behaviorismen og Kognitivismen seiar om læring. I denne timen lærte eg mykje, dette fordi Toril la timen opp til diskusjon og tankar rundt emne. Ho hadde verken Power Point eller anna fremvisning. I denne timen fungerte dette bra, klassen måtte sjølv vera me å skapa timen til noko lærerikt. Etter å ha jobba med læringsteoriar tidligare hadde eg ein del kunnskap frå før, ved å oppsummera og fletta saman kunnskapen hjalp det meg mykje i at eg sjølv fekk ein oversikt over kva som innebærar i desse teoriane.


Det sentrale i Behavorismen er observasjon. Med andre ord, å observera elevar sine atferd og handlingar. Behavorismen legg vekt på at alle elevar kan klare alt bare dei får rett stimuli og nok tid. I denne teorien blir der ikkje rom for kreativitet og indre prosess. Det er ytre motivasjon som står sentralt, og indre motivasjon uteblir. I behavorismen høyrar vi om straff og belønning. Dersom ein lærar skal følge dette må han eller ho kjenne elevane sine godt! I timen snakka vi om at det som kan vera belønning for nokon, kan fort vera straff for andre. Det er til dømes ikkje alle som likar å gå tur i naturen, og vil derfor oppleve dette som straff. Tanken bak belønningen er at det skal motivera elevane til å oppleve meisting. Under dette emne snakka vi om adferdsmodifikasjon, belønne positiv atferd, og slå ned på uønska adferd.

Toril kom inn på dette om korleis ein bør gi ros til elevane. Ein bør ikkje til dømes bare seia : ”Du er flink til å teikna.” Men, ein bør gå dypare inn i eleven sitt arbeid, ros det konkrete. Dette var noko som fekk meg til å tenka meg om, og det vil eg ta med meg vidare i praksis. Som lærar bør ein gi fortjent ros, til rett tid. Vi fekk også høyra nok ein gong at vi må sjå den enkelte elev. Toril nemnte blant anna at elevar er forskjellige, og må derfor bli behandla der etter. Ein elev kan ha behov for å koma seg vekk frå klassen av og til, og då kan biblioteket vera et alternativ. Eg blei imponert då Toril sa at elevane forsto at ein til tider må behandla elevane ulikt etter behov.



Under Behaviorismen kom me inn på Gagne og mursteinsprinsippet. Teorien går ut på at kunnskap bygges som murstein i ein mur, der mursteinen har kunnskap over heilheten av faget. Som lærar må ein bryta ned kunnskapen i delområder, og ein må vera bevvist på rekkefølgen å presentera det til elevane. Tanken er at elevane skal læra seg å bygga kunnskap bit for bit. Det er ofte slik at i ”muren” til den enkelte elev er det hull her og der. Det er viktig at vi byggar på det eleven allereie kan, og ikkje set fokuset på det han eller ho ikkje kan. Det viktigaste for motivasjon, er å bygga opp eleven sitt sjølvbilete!

Den andre teorien me høyrte om i dag var Kognitivisme som oppfattar læring som ei omstrukturering av individet sin måte å oppfatte på. Læring er endring av kognitive skjema, der ny informasjon ikkje finn ein naturleg plass. Dei to omgrepa som kognitivismen kanskje er mest kjend for er assimilasjon og akkomodasjon. Desse to omgrepa skildrar desse to prosessane. Assimilasjon handlar om at informasjon får plass i eit eksisterande skjema, medan akkomodasjonen uttrykkjer omdanning av skjema. Dette gjer at kunnskapsinnhenting er ein aktiv prosess, der kvart nytt kunnskapstilskot vert omarbeidd av individet. Med andre ord, her set me fokuset på kva som skjer i hovudet til oss menneske. Sanseinntrykk må bearbeidast med gammal kunnskap. Me kom inn på begrepet metakognisjon, å vita korleis eg lærar best.

Denne timen var tung, men utrolig lærerrik. Det er ein av dei nyttigaste timane eg har hatt i pedagogikk til no. Sjølv om det er mykje å holda styr på, lærte eg mykje nytt. Dette flettar eg saman med det eg kunne frå før. No er det snart praksis igjen, og eg gledar meg til å koma tilbake til å undervisa!

Ny oppgåve og praksis i vente!

I går var eg og praksisgruppa mi på Sagvåg skule. Møte med kontaktlæreren vår gjekk ut på å diskutera kva for nokon emne og fag vi skulle undervise i. Ved å planlegga tidlig, har me god tid til å koma frem til gode resultat. Denne måten meinar eg var ein bra måte å jobba på, der både praksisgruppa og kontaktlæraren kan samarbeide. Me er då i ein god dialog, dette er viktig slik at me er klare på kva som blir arbeidsoppgåvene våre i neste praksisperiode. Anne – Elisabeth gav oss gode råd om korleis me kunne ta fatt i oppgåvene, og i uke 11 skal vi ha skissert ein grovplan over dei tre ukene i praksis. No er det bare å stå på og forbereda oss godt, slik at me er ”fit for fight” for neste periode i praksis.

I dag var me på skulen og arbeida med mappeoppdrag 5. Oppgåva me jobbar med er eit samarbeid mellom matematikk og pedagogikk. Oppgåva er ganske krevande, der vi skal bryte ned ulike kompetansemål i KL06 knytta til emnet vi tar for oss til mindre læringsmål. Vi har valgt emne måling, der vi fokuserer på omkrins og areal. I tillegg til dette skal vi knytte motivasjon opp mot emne. Oppgåva er vanskeleg, men samarbeide på gruppa vår fungerer veldig bra noko som hjelp på. Vi prøver å holde humøret oppe, sjølv om det til tider kan vera vanskeleg etter lange dagar på skulen.

Arbeisboka fiksa!

No har eg lagt ut ei ny sida i arbeidsboka mi, nemleg animasjon og collage! I tillegg har eg fiksa litt på dei forskjellige sidene, noko som var nødvendig. Eg har lagt ei ny side på lenker, den gamle sida med lenker sletta eg.

Når det gjeld oppgåve 3 fekk eg mykje utbytte av å gå øve og fiksa på den! No følar eg oppgåva har ein heilhet over seg. Eg lærte mykje av å slå opp på dei enkelte tinga eg blei tipsa om. Blant anna leste eg om mursteinsprinsippet, og sat meg dypare inn i både Piaget og Vygotski. Det var faktisk gøy og jobba meir med oppgåva, eg kan sei meg stolt over at eg har lagt mykje arbeid i den. Dette til tross for at eg blei skuffa over tilbakemeldingane eg fekk i fyrste omgang. Men når eg fekk lese over kommentarane ein gang til, der eg hadde fått litt avstand frå oppgavå, såg eg meg enige i dei fleste av dei! :)

Oppgåve 3

No har eg lagt ut oppgåva om læringsteori! Det er ikkje den endelege utgavå. Eg må blant anna retta ein del på konklusjonen, og et par formateringar. Oppgåva er på god vei til å bli ferdig! :)