Vurdering og veiledning

I pedagogikken hadde vi ei økt om vurdering og veiledning. I skolesammenheng er dette svært sentralt, både på barne- og ungdomsskolen. Dette var en av grunnene til at jeg synes denne undervisningsøkta var svært interessant. Den vurdering de fleste har hørt om er karakterer. På ungdomsskolen begynner elevene å bli vurdert, ved å gi karakter mellom 1-6. Det er nok ulike meninger når det gjelder dette tema, mange mener at dette er for sent andre mener det er for tidlig. Vurderingen er uansett ulik, etter hvilket klassetrinn eleven befinner seg i. Fram til 8. trinn blir eleven vurdert, men da uten karakter. Vurdering nå går mot hva eleven kan, i tilknytning til gitte mål. Elevenes gode prestasjoner skal stå i fokus. Med dette mener jeg at det er viktig som lærer å begrunne hvorfor prestasjonen er som den er.

På barneskole blir altså elevene vurdert uten karakter, mens på ungdomskolen blir de vurdert med karakter. En annen vurderingsform er diagnostisk vurdering. Det vil si at lærer benytter seg av ulike metoder for blant annet å bli kjent med nivået i en ny klasse eller til å kartlegge en ny elev. Det kan gjerne være små prøver for å finne hvilket nivå den enkelte elev ligger på. Disse prøvene kan være til hjelp for å se hvilke faglig kompetanse eleven sitter med, og eventuelt hvilket sprik det er i klassen. Til tider behøver elevene fortløpende informasjon om hva som er bra og dårlig. Dette kalles formativ vurdering, og er helt nødvendig for både motivasjon og utvikling. Summativ vurdering er en sluttvurdering som for eksempel en eksamen. Prosess- og produktvurdering som for eksempel en mappevurdering, blir mer og mer vanlig.

Det er forskjellige element som blir vurdert. Det ene kalles skolevurdering, her vurderes den enkelte skole. Dette gjøres ved samtale med rektor, elever og personal. Det er også vanlig at mennesker utenfor institusjonen, kommer inn i undervisningen og vurderer den. Dette mener jeg er viktig, det er alltid ting som kan forbedres. Det andre som blir vurdert har jeg snakket om tidligere, nemlig det enkelte individ, eleven som står i fokus. Vi pratet i timen om at trivsel står sterkt i norsk skole. Mine tanker om dette er mange, det er klart at trivsel er helt sentralt for elevene. Det er viktig i mine øyner at fokus på trivsel, ikke går ut over det faglige. Dette er en vanskelig balansegang.

Som lærer er det en viktig egenskap å kunne vurdere seg selv. Læreren bør etter min mening variere undervisningen. Hvor mye skal vi kreve av oss selv som lærere? Jeg mener det er verdt å stoppe opp å reflektere over dette. Det er ikke tvil om at det er viktig å kunne variere og utvikle undervisningsmetoder. Det er også viktig at du ikke varierer i for stor grad, slik at læring blir skjøvet i bakgrunnen. Det faglige fokuset er sterkere i den nye læreplanen.

Det sentrale med å være lærer er også å kunne veilede elevene. På denne måten kan du fortelle elevene hva de må jobbe mot, og hvordan de kan forbedre seg. I mine øyner er det konkrete tilbakemeldinger som skal til. Pek på ulike ting elevene kan jobbe med, og selvsagt også gi positive tilbakemeldinger på det han eller hun mestrer. Som lærer når du mye lenger, mener jeg, ved å fokusere på hva elevene kan og er god til.

Det er forskjellige vurderingskriterier ved tilbakemelding. Vi har de formelle kriteriene som kompetansemål. Vi har også individrettet, som går på arbeidsvaner, motivasjon, samarbeid, motivasjon og organiseringsevne. Når det gjelder karakterer er det viktig at vi ikke gir en pedagogisk karakter, men karakter på det gitte nivået eleven ligger på. Vi diskuterte i timen med dette å gi den rette karakteren. Jeg ser for meg at det er mange vanskelige avgjørelser som må til ved å være lærer, med du blir nok trygg på deg selv når du skaffer deg litt erfaring. Vurderingen skal være med på å fremme motivasjon, læring og utvikling hos den enkelte elev, noe som er et av formålene med vurdering. Det er som lærer viktig å huske på dette! En vurdering skal i mine øyne hjelpe eleven på vei, og fortelle han eller henne hvordan hun skal jobbe seg oppover på best mulig måte.