Refleksjon over året!

Noe av det første vi snakket om i faget Pedagogikk var det å kunne arbeidet sammen i grupper. Vi lagde tidlig praksisgrupper, jeg kom i lag med Harald og Rune Vidar. Disse guttene kjente jeg ikke noe til fra før, derfor var jeg spent på hvordan vi skulle fungere sammen i gruppe. Nå sitter jeg tilbake med en god følelse, jeg var heldig som har fått mulighet til å jobbe sammen med disse to. De har gode kvaliteter som trengs for at et samarbeid skal fungere. Haralds arbeidsmoral og Rune Vidar sin stå på vilje har ført til at vi har oppnådd mye! Etter dette året har vi mange gode minner i lag, det som står sterkest for meg er da vi laget film på biblioteket i Haugesund. Jeg tror vi hadde det like morsomt alle tre, mye latter ble det i alle fall. Jeg har lært mye om samarbeid i år. Dette er en viktig egenskap som lærer, da de fleste som kommer ut i arbeidslivet vil oppleve å arbeide med kollegaer i ”team work”. Når man er medlem i en gruppe eller et team, er det to ting som må til for å lykkes. Man må ha et felles arbeidsmål, som skal oppnås, og hvert enkelt gruppemedlem skal ha utbytte av læringsprosessen. Etter at vi hadde laget gruppene, skulle vi sette opp egne kjøreregler for praksisgruppen. Her handlet det å få frem hvilke forventninger vi hadde i forhold til gruppa. Rune Vidar ble valgt til gruppeleder, dette fordi han hadde litt mer erfaring enn oss andre. Det var en god start på et godt samarbeid.

I slutten av august innførte Birgit oss med blogg og arbeidsbok. Jeg lærte meg hvordan jeg kunne koble med opp til ”WebDAV” fra maskiner utenfor HSH sitt lokale nettverk. Dette gjorde det enklere for meg, med tanke på å arbeide med dette hjemme. Jeg begynte tidlig å interessere meg for arbeidsboka mi. Programmet Front Page var helt nytt for meg, men siden jeg alltid har vært interessert i teknologi og IKT fant jeg dette som en utfordring. Jeg har hørt fra en del medstudenter at de mener vi bruker for mye tid på dette med IKT, jeg for min del kunne gjerne ha ønsket meg mer. I løpet av året har jeg lært mye, blant annet å redigere film. Jeg kjøpte meg et program som heter Pinnacle Studio Pluss 10, et redigeringsprogram. Da jeg skulle prøve dette på dataen min, viste det seg at maskinen min hadde for liten hardisk til å drive programmet. Jeg valgte da å kjøpe meg ny maskin, noe som jeg ikke angrer på i ettertid. På skolen ble vi innført i redigeringsprogrammet Windows Movie Maker, et veldig enkelt og oversiktlig program. Studio Pluss 10 hadde en del flere valg og bedre kvalitet, derfor valgte jeg å redigere filmene mine der.

Til jul fikk jeg meg speilreflekskamera, og ble selvsagt hektet på å redigere bilder. Tor Espen tipset med om et gratisprogram som heter Gimp. På skolen fikk vi kort innføring i Photoshop. Vi lagde her vår egen plakat, dette var kjempe gøy. Etter ei stund måtte jeg selvsagt skaffe meg Photoshop på dataen min. Etter mye utprøving og med litt hjelp fra Tor Espen, lagde jeg årets julekort selv. Jeg må innrømme at jeg var litt stolt. Vi fikk også prøve å lage vår egne animasjoner, dette var veldig greit å jobbe med på skolen. Det ble liten tid til dette, derfor ble den første animasjonen min ikke akkurat den beste. Jeg bestemte meg derfor for å lage en ny en, nå ligger de begge i arbeidsboka mi. I tillegg til dette ble vi delt i helt nye grupper, dette for å lage to digitale bokpresentasjoner. Jeg var på gruppe med Lone, Knut og Kristin. Vi bestemte oss får to bøker, Livet i Middelalderen og Ulvestova. Begge presentasjonene ligger nå i arbeidsboka, og gruppa vår var fornøyde med det resultatet vi kom frem til.

Faget Pedagogikk var helt nytt for meg. Pedagogikk er ”Læren om oppdragelse og opplæring”. Gjennom faget i år har jeg blitt bedre kjent med dagens skole og lærerrollen. Jeg har også blitt bedre kjent med meg selv, med tanke på samarbeid og faglige diskusjoner med andre. Vi har vært gjennom mange sentrale temaer i år, blant annet Undervisningsplanlegging, læringsteori, motivasjon, barn og nye medier, yrkesetikk og lærerens mandat og oppgaver. Ut fra observasjonspraksis skulle vi observere barn med tanke på, hva de hadde på seg, hva de fortalte, hva de var opptatt av, hva de snakket om og hva de likte osv. Vi skulle også observere skolen med tanke på undervisning, klasserom og utemiljø. Utbytte av observasjonspraksis var stor, jeg ble nå kjent med hva som skjedde på Sagvåg Skole, og hva elevene på 6. trinn var opptatt av. Jeg fikk også mange inntrykk av hva som var akseptert oppførsel på skolen, noe som gjorde det lettere for meg å forstå enkelte situasjoner. Det var spennende å bli kjent med elevene i trinnet jeg skulle ha praksis i. Det var en gjeng elever som det var lett å bli glad i. De tok godt i mot oss, og vi følte oss velkomne fra første stund.

Jeg merket fort at det er visse kvaliteter jeg bør ha som lærer og underviser. Jeg vil her vise til Inge Eidsvåg sine ti bud for lærere. Disse forteller mye om hva som forventes av en lærer, og jeg må si meg enig i samtlige bud. En lærer har mange oppgaver og har et stort ansvar. Planlegging og tilrettelegging er veldig sentralt dersom en lærer skal lykkes. Da jeg startet i praksis var jeg mest spent på hvordan det var å undervise, men fant fort ut at det var mange flere sider av det å være lærer. Det som skal stå i fokus er elevene. For all opplæring i skolen uansett fag eller nivå skal de fem grunnleggende kompetansene være sentrale, nemlig lese, skrive, regne, utrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Jeg som lærer skal være et godt forbilde for elevene mine, det er også viktig å kunne vise evne til kontakt og nærhet. I mine øyne er det viktig å kunne se den enkelte elev, og de gode kvalitetene han eller hun har. Det er viktig at elevene får en bekreftelse på at de er viktige for fellesskapet i klassen.

I år har vi også lært mye om læringsteorier og stiler. Oppgaven om læringsteori i tilknytning til praksisfortellinger var litt av en utfordring. Jeg har lært om Behaviorisme, Kognitivisme, og Sosiokulturelt perspektiv. I tillegg har jeg lært om mange forskjellige teoretikere blant annet Vygotsky, Piaget, Pavlov og Skinner. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at de fleste teorier har sine gode sider. Som lærer bør jeg forholdet meg til det beste av hver av dem. En teori fungerer ikke like godt alene, som i samhold med flere andre teorier. Det er derfor vanskelig å ta et standpunkt i en teori alene, men det er ingen hemmelighet at jeg mener Vygotsky sitt syn om samarbeid er interessant. Jeg startet det første muntlige foredraget mitt med å si den proksimalske utviklingssonen, det er ikke tvil om at jeg nå vet at den heter den proksimale utviklingssonen. Etter tilbakemelding av oppgaven om læringsteori var jeg litt skuffet, men jeg merket at oppgaven min ble mye bedre etter jeg fikk en del tips av Birgit. Det er en del ord og uttrykk som er vanskelig å forstå seg på. Assimilasjon og Akkommodasjon måtte jeg lese gjennom flere ganger, og jeg er enda ikke sikker på om jeg forstår det helt. I oppgaven har jeg uansett prøvd å skrive det på nytt, så får jeg håpe at jeg har forstått det riktig denne gangen. Jeg har lært meg de fire hovedretningene innen læringsstiler, de er visuell, auditiv, kinestetisk og taktil.

Det å være i praksis var nytt for meg. Jeg var veldig heldig både med klassen jeg kom i, og kontaktlæreren min. Gruppen vår fikk fort et fint samarbeid med Anne-Elisabeth som har vært til stor nytte når vi har hatt behov for hjelp. Jeg forstod tidlig at jeg som lærer ikke kom langt ved å ikke våge å være lærer. Etter hvert som jeg hadde undervist litt, ble jeg mer og mer trygg på meg selv. Anne-Elisabeth var flink til å fortelle oss at det ikke var farlig dersom vi gjorde noe feil her og der. Hvordan skulle vi ellers utvikle oss? Gruppen min fikk gode tilbakemeldinger, spesielt med tanke på hvordan vi fordelte oppgavene mellom oss. Det er ikke tvil om at jeg kommer til å savne elevene jeg hadde i praksis. Gruppen vår ble svært glad da vi fikk høre at vi skulle komme tilbake neste år også! På Sagvåg Skole føler vi oss svært velkommen, noe som har vært viktig for hver og en av oss.

Jeg ser tilbake med positive øyner på året som har vært, spesielt med tanke på Pedagogikken. Når det gjelder arbeidsboka har det bare vært utrolig morsomt å jobbe med, en kjempe flott måte å samle alt materiale og ha god oversikt på. Det er ikke tvil om at jeg kunne gjort mer her i bloggen min, så ærlig må jeg være med meg selv. Jeg er veldig fornøyd med innsatsen i arbeidsboka mi. Det som har vært vanskelig for meg med tanke på å blogge er blant annet å gi kommentarer til medstudenter. Jeg sitter igjen med en følelse at det kan virke litt falskt til tider, dette fordi vi er ”pålagt” til å gi kommentarer til studentene rundt oss. Da synes jeg det er lettere å gi en kommentar til studentene mine når jeg møter dem, dette fordi jeg da kan vise at jeg virkelig mener det jeg sier. Det er ikke tvil om at det har vært et travelt år. Som 2. divisjons fotballspiller, mor og student, har dagene gått i ett! Jeg kjenner at jeg er ganske sliten av all kjøringen til Stord, og gleder meg til sommerferien som venter. I dette året i Pedagogikk har jeg lært utrolig mye av både Birgit og Toril. Jeg vil takke for et flott år, både til lærerne og studentene. Jeg avslutter med å fortelle hvor mye praksisgruppen har betydd for meg. Harald og Rune Vidar, jeg hadde nok ikke overlevd uten dere!

Arbeidsboka

Ja nå har jeg gjort mange nye ting i arbeidsboka. Begynner snart å bli fornøyd med siden min. Har lært mye av å arbeide med siden, men det komme jeg til å skrive mer om i refleksjonen over studieåret. Men på siden min har jeg lagt ut egne sider på mangen av oppgavene, slik at du slipper å åpne dem i word dokument. Jeg har lagt ut en del flere bilder. Jeg har også laget en ny og bedre animasjon, det var på tide :)

Det er også mye nytt i innholdet til oppgavene. Det er mange flere ideer og tanker jeg har fått, etter et år på lærerstudie. Derfor var det en del ting jeg ville legge ved.

Dessuten har jeg lagt ut to bokpresentasjoner og to filmer. En jeg lagde sammen med praksisgruppa mi, og en som er laget av elevene på Sagvåg skole.

Det er gøy å jobbe med arbeidsbok, i allefall det digitale :)

Vurdering og veiledning

I pedagogikken hadde vi ei økt om vurdering og veiledning. I skolesammenheng er dette svært sentralt, både på barne- og ungdomsskolen. Dette var en av grunnene til at jeg synes denne undervisningsøkta var svært interessant. Den vurdering de fleste har hørt om er karakterer. På ungdomsskolen begynner elevene å bli vurdert, ved å gi karakter mellom 1-6. Det er nok ulike meninger når det gjelder dette tema, mange mener at dette er for sent andre mener det er for tidlig. Vurderingen er uansett ulik, etter hvilket klassetrinn eleven befinner seg i. Fram til 8. trinn blir eleven vurdert, men da uten karakter. Vurdering nå går mot hva eleven kan, i tilknytning til gitte mål. Elevenes gode prestasjoner skal stå i fokus. Med dette mener jeg at det er viktig som lærer å begrunne hvorfor prestasjonen er som den er.

På barneskole blir altså elevene vurdert uten karakter, mens på ungdomskolen blir de vurdert med karakter. En annen vurderingsform er diagnostisk vurdering. Det vil si at lærer benytter seg av ulike metoder for blant annet å bli kjent med nivået i en ny klasse eller til å kartlegge en ny elev. Det kan gjerne være små prøver for å finne hvilket nivå den enkelte elev ligger på. Disse prøvene kan være til hjelp for å se hvilke faglig kompetanse eleven sitter med, og eventuelt hvilket sprik det er i klassen. Til tider behøver elevene fortløpende informasjon om hva som er bra og dårlig. Dette kalles formativ vurdering, og er helt nødvendig for både motivasjon og utvikling. Summativ vurdering er en sluttvurdering som for eksempel en eksamen. Prosess- og produktvurdering som for eksempel en mappevurdering, blir mer og mer vanlig.

Det er forskjellige element som blir vurdert. Det ene kalles skolevurdering, her vurderes den enkelte skole. Dette gjøres ved samtale med rektor, elever og personal. Det er også vanlig at mennesker utenfor institusjonen, kommer inn i undervisningen og vurderer den. Dette mener jeg er viktig, det er alltid ting som kan forbedres. Det andre som blir vurdert har jeg snakket om tidligere, nemlig det enkelte individ, eleven som står i fokus. Vi pratet i timen om at trivsel står sterkt i norsk skole. Mine tanker om dette er mange, det er klart at trivsel er helt sentralt for elevene. Det er viktig i mine øyner at fokus på trivsel, ikke går ut over det faglige. Dette er en vanskelig balansegang.

Som lærer er det en viktig egenskap å kunne vurdere seg selv. Læreren bør etter min mening variere undervisningen. Hvor mye skal vi kreve av oss selv som lærere? Jeg mener det er verdt å stoppe opp å reflektere over dette. Det er ikke tvil om at det er viktig å kunne variere og utvikle undervisningsmetoder. Det er også viktig at du ikke varierer i for stor grad, slik at læring blir skjøvet i bakgrunnen. Det faglige fokuset er sterkere i den nye læreplanen.

Det sentrale med å være lærer er også å kunne veilede elevene. På denne måten kan du fortelle elevene hva de må jobbe mot, og hvordan de kan forbedre seg. I mine øyner er det konkrete tilbakemeldinger som skal til. Pek på ulike ting elevene kan jobbe med, og selvsagt også gi positive tilbakemeldinger på det han eller hun mestrer. Som lærer når du mye lenger, mener jeg, ved å fokusere på hva elevene kan og er god til.

Det er forskjellige vurderingskriterier ved tilbakemelding. Vi har de formelle kriteriene som kompetansemål. Vi har også individrettet, som går på arbeidsvaner, motivasjon, samarbeid, motivasjon og organiseringsevne. Når det gjelder karakterer er det viktig at vi ikke gir en pedagogisk karakter, men karakter på det gitte nivået eleven ligger på. Vi diskuterte i timen med dette å gi den rette karakteren. Jeg ser for meg at det er mange vanskelige avgjørelser som må til ved å være lærer, med du blir nok trygg på deg selv når du skaffer deg litt erfaring. Vurderingen skal være med på å fremme motivasjon, læring og utvikling hos den enkelte elev, noe som er et av formålene med vurdering. Det er som lærer viktig å huske på dette! En vurdering skal i mine øyne hjelpe eleven på vei, og fortelle han eller henne hvordan hun skal jobbe seg oppover på best mulig måte.